Av alle faktorer som har bidratt til å ødelegge den amerikanske drømmen, er automatiseringen - og ikke minst måten den har blitt gjennomført på - ekstra ille. Prosessen er i seg selv åpenbart umenneskelig, rent teknisk sett, men det er et ekstra lag av fuck-you-mørke å bokstavelig talt kaste mennesker på søppeldynga. Det er dem man ser overalt i dagens USA, mennesker som er overflødige, ubrukelige, maktesløse og ofte ganske ensomme, i et Amerika i Ayn Rand-sonen der mye av det sosiale limet som skapte de store fellesskapene nå er borte.

Man kan hevde at amerikanerne i dag er delt inn i to nasjoner basert på to nærmest helt adskilte virkeligheter. Hva skjedde?

Det som skjedde var, kort fortalt, i denne rekkefølgen:
Nyheter og folkeopplysning ble til underholdning. Underholdning ble til lagsport. Lagsport ble til forakt og mistenksomhet. Som igjen ble til to stammer med to virkeligheter i krig med hverandre. Og der er vi i dag. Denne utviklinga tok grovt regnet cirka 45 år.

Ikke minst når det gjelder de utallige hjemløse man ser i mange av dagens amerikanske storbyer, der mentalt syke er sterkt overrepresentert, hvorav mange er krigsveteraner. Denne epidemiske hjemløsheten har i det polariserte USA gått fra å være et problem man burde kunne enes om å løse til å bli et polemisk våpen, et såkalt talking point som brukes for å illustrere feilslått sy-puter-under-armene-politikk, gjerne av de samme som applauderer ikke bare kutt i offentlig helsevesen, men også krigene som pumper ut unge mentalt syke veteraner som rene traume-fabrikker. Og jaggu gjerne de samme som kjemper med nebb og klør mot strengere våpenlovgivning og i stedet hevder at mentalhelsetilbudet må styrkes etter skoleskytingene og massedrapene som nå inntreffer nesten daglig i USA. Jeg tror ikke disse egentlig vil ha en styrking av noe som helst som på noen som helst måte kan gagne syke, men det kan jo tenkes at de i det minste er litt oppriktige i sine mye omtalte thoughts and prayers, som er gratis. Dette thoughts and prayers-mantraet er kodespråk som brukes av politikere som mottar støtte fra den mektige våpenlobbyen NRA (som heller ikke har utmerket seg noe særlig i kampen for bedre mentalhelsetilbud for allmuen).

Noe annet som skaper mye stress blant mange amerikanere, er den såkalte credit ratingen, som følger deg som en stor, kjip albatross gjennom livet. For dersom du har hatt (bare noen få) betalingsproblemer, eller rett og slett ikke tjener noe særlig penger, kan du få store problemer med å skaffe deg et kredittkort eller lån, du kan også få problemer med å få leid bolig eller til og med skaffe deg jobb, ettersom både utleiere og arbeidsgivere kan sjekke kredittskåren din. Noe som igjen skaper masse styr og jobb. En catch-22 der, altså: Er du fattig, får du ikke tilgang til det du trenger for ikke å være fattig lenger. Og det lille du får tilgang til, koster flesk, som for eksempel latterlig dyre forbrukslån. Kort sagt: Det å være blakk i USA koster masse penger.

Zapatistenes (Mexico) frykt skulle bli til virkelighet. Maisprisene falt drastisk som følge av NAFTA (North American Free Trade Agreement), og småbønder som ikke greide å konkurrere med de store amerikanske maisprodusentene ble tvunget vekk fra gårdene sine, som igjen ble overtatt av de samme storkonsernene. Man regner med at rundt 1,1 million meksikanske gårdbrukere og 1,4 millioner andre tilknyttet jordbruk ble fordrevet i årene mellom innføringen av avtalen (1994) og 2005. I tillegg skulle lønningene for jordbruksarbeidere reduseres til en tredjedel av hva de var før NAFTA, mens prisregulering, som frihandelsavtalen tillot - til tross for ordet "fri" i ordet - gjorde at de store matvareprodusentene skrudde opp prisene på grunnleggende matvarer som blant annet tortilla med hele 279 % under avtalens ti første år, noe som også skulle bidra til å tømme den meksikanske landsbygda.