Omtale fra forlaget
Bind fem i biografiverket om kong Haakon og dronning Maud danner grunnlaget for en helt ny historie om Norge. Boken starter i 1929 med at kronprins Olav reiser til Stockholm og henter sin unge brud. Vi får for første gang en autentisk skildring av dronning Maads sykdom og død i utlendighet. Hovedvekten av boken er imidlertid viet krigen, der vi følger kongefamilien under flukten gjennom landet, fra Oslo, via Hamar, til Molde og Tromsø. I den forbindelse får kronprins Olav særlig betydning, etter morens død rykker han i det hele tatt frem som verkets andre hovedfigur.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Lydfil
ISBN13 9788202587727
EAN 9788202587727
Serie Haakon og Maud (5)
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt person Maud Haakon VII
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dertil fikk Arbeiderpartiet gjennomført en rekke sosiale ordninger.
Man skulle kunne bli syk, gammel eller arbeidsledig uten å bli rammet av skam og vanære. Det gamle klassesamfunnet var på vikende front, ikke for et nytt ideologisk himmelrike, men for det som skulle bli betegnet som det moderne samfunn- som den norske velferdsstaten.
Toget ble stående mens regjeringen, for første gang- og ved en ren tilfeldighet- informerte det norske folk om at det var krig.
Kong Haakon hadde stilt hardt mot hardt og truet med abdikasjon i 1913, da Venstre ville fjerne kongens grunnlovsfestede rettigheter. I februar 1920 ble Hans Majestet varslet om at Venstres stortingsgruppe ville gå til fornyet angrep på ordensvesenet. Statsminister Knudsen fikk til svar at kongen var rede til å fratre. "Stillingen var jo idet hele taget ikke misundelsesværdig, og jeg mente at det var heldigst selv at sige Pladsen op end at vente paa at blive smidt ud".
Dronning Maud hadde bedt høyere makter om at det denne gang måtte "bli en gutt". Mens farmoren takket Gud, tok Arbeiderpartiet guttefødselen til egen inntekt. "Alt lykkes for denne regjering," glapp det ut av den munnrappe justisministeren, Trygve Lie. Prinsen var like velkommen i partiets praktiske politikk som han var malplassert i prinsipprogrammet.
Norge har en "farlig utenriksminister" hadde Carl Joachim Hambro uttalt noen måneder tidligere. Han siktet til Kohts sviktende skjønn, kombinert med hans opphøyde posisjon. Omgitt av en svekket statsminister og en usynlig forsvarsminister manglet Halvdan Koht kollegialt korrektiv. Han opptrådte ikke bare politisk egenmektig, men hadde også fått for vane å gi militære instrukser etter irregulære kommandolinjer. Selv etter at Norge var overfalt, handlet han ut fra forutsetningen om at Tyskland var en stat med respekt for internasjonal rettsorden.
Mer dramatisk kom aldri Kohts feilkalkuleringer til uttrykk enn under slaget ved Midtskogen, da Norges utenriksminister begikk høyforræderi i søvne.