Omtale fra forlaget
Den 9. april 1940 ble Norge angrepet. Nazi-Tyskland ble møtt med kanonild og politiske omfavnelser. Det ble en kamp om landets geografi og folkets sjel. I dette spillet var kong Haakon en avgjørende brikke og en aktiv aktør.
Dronning Maud døde ett år før krigen brøt ut i Europa. For første gang får vi innsyn i begivenhetene rundt sykeleiet på et bortgjemt hospital i London. I Æresordet trer kronprins Olav frem i lyset. Ikke bare sikrer han arvefølgen sammen med kronprinsesse Märtha, han viser seg også som en mann med ambisjoner om å påvirke historien. Tronfølgeren blir like viktig som kongen den dagen de står overfor sin vanskeligste avgjørelse. Skal de satse alt og flykte landet. Eller bli hos folket under nazismens fane?
Tor Bomann-Larsen gjenskaper det mennekselige drama i en tid da verden endret seg fra dag til dag, da ord skiftet mening fra time til time, da hver og én måtte bestå historiens prøve.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788202303747
EAN 9788202303747
Serie Haakon og Maud (5)
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt person Maud Haakon VII
Språk Bokmål
Sider 623
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dertil fikk Arbeiderpartiet gjennomført en rekke sosiale ordninger.
Man skulle kunne bli syk, gammel eller arbeidsledig uten å bli rammet av skam og vanære. Det gamle klassesamfunnet var på vikende front, ikke for et nytt ideologisk himmelrike, men for det som skulle bli betegnet som det moderne samfunn- som den norske velferdsstaten.
Toget ble stående mens regjeringen, for første gang- og ved en ren tilfeldighet- informerte det norske folk om at det var krig.
Kong Haakon hadde stilt hardt mot hardt og truet med abdikasjon i 1913, da Venstre ville fjerne kongens grunnlovsfestede rettigheter. I februar 1920 ble Hans Majestet varslet om at Venstres stortingsgruppe ville gå til fornyet angrep på ordensvesenet. Statsminister Knudsen fikk til svar at kongen var rede til å fratre. "Stillingen var jo idet hele taget ikke misundelsesværdig, og jeg mente at det var heldigst selv at sige Pladsen op end at vente paa at blive smidt ud".
Dronning Maud hadde bedt høyere makter om at det denne gang måtte "bli en gutt". Mens farmoren takket Gud, tok Arbeiderpartiet guttefødselen til egen inntekt. "Alt lykkes for denne regjering," glapp det ut av den munnrappe justisministeren, Trygve Lie. Prinsen var like velkommen i partiets praktiske politikk som han var malplassert i prinsipprogrammet.
Norge har en "farlig utenriksminister" hadde Carl Joachim Hambro uttalt noen måneder tidligere. Han siktet til Kohts sviktende skjønn, kombinert med hans opphøyde posisjon. Omgitt av en svekket statsminister og en usynlig forsvarsminister manglet Halvdan Koht kollegialt korrektiv. Han opptrådte ikke bare politisk egenmektig, men hadde også fått for vane å gi militære instrukser etter irregulære kommandolinjer. Selv etter at Norge var overfalt, handlet han ut fra forutsetningen om at Tyskland var en stat med respekt for internasjonal rettsorden.
Mer dramatisk kom aldri Kohts feilkalkuleringer til uttrykk enn under slaget ved Midtskogen, da Norges utenriksminister begikk høyforræderi i søvne.