Russere er bra mennesker, det er lederne våre som er forferdelige.

Visse ting kan alle se. At Putins palass eksisterer. Du kan si at det ikke tilhører deg, eller at det ikke er der, men det er der. Det er folk som lever i fattigdom. Du kan gjenta så mye du vil at vi har høy levestandard, men Russland er fattig, det kan alle se. Disse menneskene burde vært rike. Vi har anlagt en oljerørledning, og noen tjener penger, men hvor ender de? Det er sannheten, og den kan du ikke argumentere mot. Før eller siden vil de som ønsker sannheten, få den.

Jeg representerte alle dem som sto bak meg og sammen med meg. Jeg jobbet hardt. Hvis du ikke er innstilt på å gå foran som et godt eksempel, vil du aldri oppnå noe. Like viktig er det å ha tillit til andre mennesker.

Jeg er russisk statsborger, jeg har visse rettigheter, og jeg er ikke innstilt på å leve i frykt. Hvis jeg må slåss, så gjør jeg det, for jeg vet at jeg har rett og at de tar feil. For jeg er på det godes side, og de er på det ondes. Fordi det er mange mennesker som støtter meg.
Jeg vet at dette er helt grunnleggende ideer, kanskje til og med populistiske, men jeg tror på dem, og det er derfor jeg ikke er redd. Jeg vet jeg har rett.

Forfatteren Vasilij Sjuksjin har skrevet minneverdig om hvordan det var i Sovjetunionen. "Løgn, løgn og atter løgn. Løgn som forløsning, løgn som unnskyldning, løgn som et mål i seg selv, løgn som karriere, som velstand, som medaljer, som en leilighet ... Løgn! Hele Russland var dekket av løgn, det er som lus eller skabb." En glimrende beskrivelse.

Det jeg gjør, er basert på mine grunnlovsfestede rettigheter som russisk borger. I vårt land kan vi ikke påtvinges noen statsideologi. Alle mennesker har rett til åpent å gi uttrykk for sine politiske overbevisninger.
Jeg gir uttrykk for mine. Jeg er imot Vladimir Putin. Jeg mener han har tatt makten på ulovlig måte. Jeg mener han er en illegitim hersker og en som fremmer korrupsjon. Jeg betrakter hele teamet hans som kjeltringer og tyver.
Jeg har til nå konsekvent oppmuntret mine landsmenn, og jeg fortsetter å gjøre det: Når anledningen byr seg, er det av avgjørende betydning å handle, gi uttrykk for misnøye og stemme mot Putin og hans parti Det forente Russland.
Det er ikke ekstremisme, men en legitim kamp mot et illegitimt styre.

Jeg gikk inn i politikken for å kjempe mot folk som kjører landet mitt i grøfta, som ikke evner å gi oss et bedre liv og bare opptrer i egen vinnings hensikt. Jeg hadde til hensikt å vinne.

Essensen av min politiske strategi er at jeg ikke er redd for folk, og at jeg gjerne diskuterer med hvem som helst. Jeg kan snakke med høyresiden, og de lytter til meg. Jeg kan snakke med venstresiden, og de lytter også. Jeg kan snakke med demokrater, for jeg er selv demokrat. En seriøs politisk leder kan ikke bare vende ryggen til et stort antall av sine medborgere fordi han misliker meningene deres. Det er derfor vi må legge forholdene til rette for at alle kan delta på like vilkår i frie og rettferdige valg.

Jeg har for lengst gitt opp å prøve å analysere og forutse hva Putin og Kreml kan komme til å gjøre. Det er rett og slett for mye irrasjonalitet inne i bildet. Putin har hatt makten i mer enn 20 år, og som med andre ledere som har sittet lenge, er hodet hans fylt av messianske anfektelser, disse "Ingen Putin, intet Russland"-greiene som sies rett ut fra talerstolen i Statsdumaen. Det egentlige styrkeforholdet mellom de ulike grupperingene i Kreml er heller ikke kjent, uansett hva politiske analytikere velger å skrive. Så det er nytteløst å prøve å regne ut hva de kan finne på å gjøre, vi må bare gjøre det vi mener er det rette.

Makt er lik penger. Makt er lik muligheter. Makt er lik et komfortabelt liv for deg og familien, og alt du gjør mens du har makt, har som eneste mål å beholde godene.