På 16. avdeling opplevet jeg at barn i 15-årsalderen ble innlagt, og jeg forsto at jeg aldri kunne klare å bli barnepsykiater. Jeg ville ha ønsket å ta med alle barna hjem og legge dem under dynen og lese eventyr for dem.

Jeg har syntes det har vært utfordrende og viktig å prøve å formidle psykiatrisk forståelse til juristene, og også juridisk forståelse til psykiaterne. En fremtredende jurist sa en gang at jeg tenkte som en jurist; det tror jeg ikke er helt riktig. Men det var opplagt ment som en kompliment, og jeg ble ikke fornærmet. Det å bli akseptert av den yrkesgruppen er ikke bare bare.

Det er nokså mange forvaringsdømte som ved innkomst til forvaring mener seg feildømt, i hvert fall for deler av dommen. Det har en tendens til å endre seg med tiden. Den rareste saken i denne kategorien gjaldt en mann som var dømt for voldtekt og ikke bare seksuelle handlinger. Fornærmede hadde uttalt i retten at hun ikke visste hvor langt inn i henne han var. Da argumenterte han at hans penis var særdeles stor, la fram legeattest på målene ved ereksjon og sa høyt og tydelig at dersom han hadde vært inne i henne, ville hun merket det!

Jeg har gjennom mange års kontakt med folk som skårer høyt på psykopatiskalaen, forundret meg over at de tror de er normale, at alle fungerer som dem, at verden består av mennesker man må manipulere og dominere. Og de vellykkede er stolte over å være de beste i denne konkurransen. Det finnes ingen forskning som tilsier at man kan endre psykopater ved å lære dem empati og medfølelse, men man kan i noen tilfeller få dem til å forstå at det ikke lønner seg å oppføre seg på den måten de har gjort. Men da må det virkelig være sant. Dersom en psykopat blir truet med sanksjoner ved en bestemt adferd, og det likevel ikke skjer noe negativt, lærer han at truslene ikke skal tas alvorlig. Men han forstår neppe at det er moralsk galt å handle som han gjør.