2012
2008
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hekser er ikke spesielt selskapelige av natur, og de hater å ha ledere. Bestemor Værvoks er den høyest ansette av lederne de ikke har, men til og med hun finner ut at å blande seg opp i kongelig politikk er vanskeligere enn man skulle tro. Dette er sjette bok i serien om Skiveverdenen.
Omtale fra forlaget
Dramatikk oppstår når de tre heksene Bestemor Værvoks, Dadda Ogg og Margrotte Hvitløk, kjent som De sære søstrene, blander seg inn i hvem som skal herske i kongeriket Lancre. Alt du forventer er med i denne hysteriske fortellingen . konger med pukkelrygg, tapte kroner, narrer og ukjente arvinger. Og de er forent av ting du aldri har hørt om, som en teatergal storm og den første kjente gangen et kosteskaft har fått fylt drivstoff i luften. Sære søstre er sjette bok i serien om Skiveverdenen.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788210045493
EAN 9788210045493
Serie Legenden om Skiveverdenen
Genre Humor Fantasy
Språk Bokmål
Sider 224
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
8/3-17. Pratchet er som vanlig hysterisk morsom. Skiveverdenen er en godt laget verden. De beste verdner er nok de man lager selv. Blir mer personlig, liksom.
Granny Weatherwax was not lost. She wasn't the kind of person who ever became lost. It was just that, at the moment, while she knew exactly where SHE was, she didn't know the position of anywhere else.
Det beste man kunne si om Magrotte var at hun var noenlunde alminnelig og velstelt og like flatbrystet som et strykebrett med et par erter på, selv om hodet hennes var altfor fullstappet med griller.
Himmelen var klar, snøen dyp og knasende som sukkerglasur.
Several sellers of hot meat pies and sausages in a bun had appeared from nowhere* and were doing a brisk trade.
*They always do, everywhere, No-one sees them arrive. The logical explanation is that the franchise includes the stall, the paper hat and a small gas-powered time machine
Et eller annet sted på Skiven, sa fornuften ham, måtte det være noen som var mer ulykkelig enn ham. Han lurte på hvem det var.
Knepet med å være epleselger hadde fungert bare én gang i hele hekseriets historie, så vidt hun visste, men det var en tradisjon.
En gang forvandlet hun et gresskar til en kongelig karet, sa Dadda. (...) Det hjelper ingen å møte på ball og lukte som en pai. Og den affæren med glasskoen. Farlig etter min mening. Men det største hun noen gang gjorde, sa Dadda og ignorerte avbrytelsen, var å få et helt slott til å sove i hundre år til... Hun nølte. Kan ikke huske det. Dreide det seg om rosebusker, eller var det spinnerokker med i det der? Jeg tror det var en prinsesse som måtte fingre på... nei, det var en prins. Sånn var det. Fingre på en prins? sa Magrotte ille til mote. Nei... han måtte kysse henne.
Bodde i et ekte pepperkakehus også. Et par unger dyttet henne inn i hennes egen ovn til slutt. Rystende greier.
Jeg mener, javel, det var hundre år, men hun flyttet bare slottet. Jeg tror at hvem som helst kan greie et slott. Det rykket litt i den sinte minen til Bestemor. Og hun lot det vokse ugress over det hele, bemerket hun stramt.
Det ble ansett for å være svært sunt der. Svært få basiller klarte å overleve.