2009
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Rose er et begavet og inntagende barn som for lengst har innfridd sin mor Madeleines forventninger, men en dag blir Rose sporløst borte under en handletur med moren. Samtidig skjuler en dømt seksualovergriper seg i området. De to møtes, og derfra skjer alt man ikke kan forvente. Romanen er et kammerspill om myter, fordommer og erkjennelse.
Omtale fra forlaget
Lille Rose er et usedvanlig begavet og inntagende barn som for lengst har innfridd sin mor Madeleines forventninger. En dag forsvinner Rose sporløst på en handletur med moren. Samtidig skjuler en dømt seksualovergriper seg i samme drabantby. De to møtes. Derfra skjer alt man ikke kan forvente - i et oppsiktsvekkende kammerspill.Den språklig bevisste forfatteren kombinerer en original og fascinerende historie med dypdykk i myter, fordommer og menneskelig erkjennelse. Hvem er offer, hvem er forbryter? Men mest av alt handler fortellingen om enkeltmennesket i et hastverkspreget samfunn. Sukkertøymannen er en spennende og foruroligende beretning, som samtidig bærer i seg et sterkt håp. Hauk Hildebrand er pseudonym for en forfatter med mange tidligere utgivelser bak seg, hovedsakelig romaner, og flere av bøkene er oversatt til en rekke språk. Forfatteren er kjent som både samfunnsengasjert og språklig bevisst og har opp gjennom årene mottatt en rekke utmerkelser.
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788282050289
EAN 9788282050289
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 237
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Jeg mener: hvorfor skal man høre på noen som heter det der, eller som heter.... Mallarmé? Jøssenam, det lyder jo som en sykdom, kanskje en slags farlig innvollsorm eller noe: Det er ute med meg; jeg har fått Mallarmé!"
Åh, hvor godt ville jeg ikke ha likt å myrde ham med potetskreller, en dag vi hadde god tid.
Fjernkontrollen glir ut av hånden hans og blir liggende på sofatrekket og se ut som nøyaktig det den er: En infam tingest til å styre enda mer skadevoldende apparatur med, så vi snart ikke behøver noen blodsirkulasjon i det hele tatt.