Kritikk av dømmekraften

av (forfatter).

Pax 1995 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.60 (5 terningkast.)

43 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Astrid Terese Bjorland Skjeggeruds eksemplar av Kritikk av dømmekraften

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Faglitteratur

Lesedato

2017

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Med "Kritikk av dømmekraften" avslutter Kant (1724-1804) sitt kritiske prosjekt. Den tredje kritikken danner et bindeledd mellom hans erkjennelseslære og moralfilosofi, og tar for seg dømmekraftens bruk i kunst og vitenskap. I de to første kritikkene trakk han opp fornuftens formale grenser. Det er verkets første del, "Kritikk av den estetiske dømmekraft", som er oversatt her. Der fremsetter Kant sin estetikk. Har litteraturliste.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 1995

Format Heftet

ISBN13 9788253017198

EAN 9788253017198

Serie Pax Palimpsest (8)

Språk Bokmål

Sider 240

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 3 2 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Arvingen til en rik slektning ønsker å arrangere en høytidelig begravelse, men klager over at det ikke lykkes, «for (sier han) jo mer penger jeg gir de sørgende for å se triste ut, desto gladere blir de.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det ville være latterlig dersom noen med høye tanker om sin egen smak mente å rettferdiggjøre seg ved å si: «Denne gjenstanden (bygningen vi ser, klærne den personen går med, konserten vi hører, diktet som er fremlagt til bedømmelse) er skjønn for meg.» Han må nemlig unngå å kalle noe skjønt når han egentlig bare finner det behagelig. Mange ting kan for ham være sjarmerende og behagelige – ingen har problemer med det –, men holder han noe for å være skjønt, så forventer han at andre har et lignende velbehag; han dømmer ikke bare for seg selv, men for enhver, og taler om skjønnhet som om den var en egenskap ved tingene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Djerve, overhengende, nærmest truende klipper, tordenskyer som tårner seg opp på himmelen og trekker med seg lyn og brak, vulkaner i hele sin destruktive voldsomhet, orkaner som etterlater seg ødeleggelse, det grenseløse oseanet hensatt i opprør, et høyt vannfall fra en mektig elv og lignende ting gjør vår motstand til ubetydelig småtteri sammenlignet med deres makt. Men synet av disse tingene blir desto mer tiltrekkende jo frykteligere det er – forutsatt at vi befinner oss i sikkerhet. Og fordi de forøker den sjelelige styrken utover dens dagligdagse gjennomsnittsnivå og lar oss oppdage en evne til å stå imot av et helt annet slag, en evne som gir oss mot til å måle oss med naturens tilsynelatende allmakt, kaller vi gjerne disse gjenstandene opphøyde.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket


Godt sagt! (1) Varsle Svar