Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Heinrich von Kleist (1777-1811) regnes som et av tysk litteraturs store genier. I tillegg til skuespill og fortellinger skrev han en rekke essays og anekdoter om ulike tema ved inngangen til den moderne tid. I motsetning til andre forfattere i sin samtid forutså Kleist utviklingen i det nye Europa, og formulerte, nøyaktig og detaljert, hovedelementene i den kritikk som ble rettet mot det moderne samfunn: fremmedgjøring, materialisme, individets stilling, statens rolle. Struktur, oppbygging og innhold i Kleists verker, også i fortellingene, har mye til felles med Ibsens dramaer. I likhet med Ibsen lå Heinrich von Kleist langt forut for sin tid i beskrivelsen av sjelelige, psykologiske og samfunnsmessige forhold, noe som gjør ham til en høyaktuell dikter også for moderne mennesker av i dag. Heinrich von Kleist skrev i alt åtte fortellinger. Denne samlingen, den første på norsk, inneholder de seks mest kjente, blant annet Michael Kohlhaas og Jordskjelvet i Chile. Boken innledes med Zoroasters bønn og avsluttes med det berømte essayet Om marionetteateret, av mange ansett som Kleists kunstneriske manifest, der han utvikler sitt originale syn på livet og kunsten. Temaet i dette essayet danner bakteppet for alt han har skrevet. Essayet ble til i desember 1810, et knapt år før han tok sitt eget liv.
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788274882898
EAN 9788274882898
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 254
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket...slik innfinner også ynden seg på nytt når erkjennelsen har gått gjennom en uendelighet, og viser seg på samme tid i sin reneste form i det menneskelige legemet som enten slett ikke har noen, eller som har en uendelig bevissthet, det vil si i marionetten eller i Gud.
Følgelig, sa jeg lettere forvirret, må vi nok en gang spise av kunnskapens tre for å falle tilbake til uskyldstilstanden?
Ganske riktig, svarte han, det er siste kapittel i historien om verden.