2024
Omtale fra forlaget
Forlag Manifest
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788283421644
EAN 9788283421644
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Laks, vind og penger! Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug rekapitulerer de siste par årenes politiske ordskifte om rikinger som flytter til Sveits og hvem som egentlig skaper verdiene i samfunnet.
Samtidig som vi døgnfores med politiske nyheter og debatter, tenkte jeg underveis i lesingen at vi skulle hatt flere bøker som dette: Bøker med linjer som strekker seg litt lenger enn den siste uka, fortalt av aktører som står midt i debatten. Den er en blanding av kommentar og reportasje (til Sveits), og heldigvis er ikke forfatterne skråsikre i sin sak om hvorfor mesteparten av det politiske Norge er så redde for rike folks flytteplaner. I sum forteller boka om et norsk samfunn som har blitt mer høyrevridd de siste 40-50 årene, og de som faller utenfor velferdsveksten ikke nødvendigvis ser til venstre i det politiske landskapet - et bilde som er gjenkjennelig i hele Vesten.
Morsomt, lettlest, opplysende og selvsagt sterkt venstrevridd bok som anbefales også alle som ikke automatisk spisser ørene når de hører ordet "lakseskatt".
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSlaget om lakseskatten viste med stor tydelighet at en liten, men pengesterk gruppe har store muligheter til å sette dagsorden og påvirke politikken - selv om de har både folkeflertallet og stortingsflertallet mot seg.
Det skjer på forskjellige måter. En av dem er gjennom profesjonelle påvirkningsagenter, som spiller en stadig større rolle i norsk politikk. Å hyre slike agenter koster penger. Lobbymakten er derfor alt annet enn jevnt fordelt. Selv store fagforbund som LO fremstår i denne sammenhengen som dverger sammenlignet med næringslivet, deres organisasjoner og de innleide hjelperne deres fra PR-byråer og advokatbransjen.
Sveitserne er besatt av lokaldemokrati. Dette må ingen fortelle den norske kommunereformens far, Jan Tore Sanner, men selv om Sveits har mindre areal enn Finnmark, har landet 26 kantoner og hele 2136 kommuner. Finnmark har til sammenligning 19 kommuner.
På sett og vis er det altså i Lenins fotspor Røkke og de andre norske milliardærene går når de rømmer til Sveits i protest mot politikken som føres i sine hjemland. Kom ikke her å si at historien er uten sans for humor!
At mektige kapitalinteresser kan true de folkevalgte i kne, bør bekymre flere enn bare venstresiden. Når rødgrønne partier vinner valg, bør de få mulighet til å innføre den politikken de står for. På samme måte bør høyresiden få gjennomslag dersom det er de som samler flertall bak sine partier. Et system hvor radikalt omfordelende økonomisk politikk blir gjort umulig av et lite, men svært mektig mindretall, er i lengden ikke noe fullverdig demokrati. Det kan ikke være opp til milliardærene å sette grenser for hva som skal være lov å vedta i Norge. Også den demokratiske høyresiden bør la seg bekymre over en utvikling der økonomiske særinteresser styrker sin makt på bekostning av overordnede samfunnshensyn slik de blir formulert av flertallet på Stortinget. Dessverre virker det ikke som om høyresiden er særlig konsekvente i dette spørsmålet. Fremfor å forsvare folkestyret mot milliardærenes trusler nører de selv opp under frykten for kapitalflukt for å stoppe demokratisk vedtatt politikk som de ikke liker.