Liten og kort omtale. Maggie har gjort det igjen. Den er like spennende som bok en og to. Hjertet hamrer av kjærligheten ingen kan ha, drømmer kan bli til virkelighet og ikke minst, om du selv tror på det, da er alt mulig. Blue, Gansey, Ronan, Adam og Noah er ute på enda flere eventyr og noen nye skikkelser ankommer Henrietta, noen som ikke burde være der.
Boken blir plassert sammen med mine andre favoritter og terningkast 6, noe som er velfortjent.

Jeg er så utrolig glad i disse bøkene! Hvorfor begynte jeg ikke på The Raven Cycle tidligere? Da har jeg lest tredje boka i Maggie Stiefvaters Raven Cycle, og selv om den ikke er den beste boka i serien, er det fortsatt en utrolig god bok, som jeg likte kjempegodt.

I Blue Lily, Lily Blue er det like spennende å se Blue og the Raven Boys utvikle seg, og jeg liker kjempegodt å se interaksjonene dem imellom. De utfordrer hverandre som personer, men samtidig er de der når noen av de andre trenger det. Spesielt godt likte jeg at vi får se en mykere og mer rolig versjon av Ronan, og det blir tydelig at han ikke er en så stor drittsekk som han vil folk skal tro. Spesielt godt likte jeg hans scener med Adam. Gansey har også forandret seg mye, og jeg liker helt klart Gansey slik han er nå mye bedre enn slik han var i starten.

Noe av det jeg likte best med Blue Lily, Lily Blue, er Adams utvikling gjennom boka. Adam går fra å være Adam Parrish, one man army, til å innse at det ikke er så ille å be om hjelp når det trengs. Dette gjør at han får et mindre anstrengt forhold til de andre, spesielt Gansey, og han krangler mye mindre med dem. Jeg blir så glad når jeg ser hvor mye Adam har vokst gjennom historien.

Det var gøy at Mallory faktisk dukket opp i historien. Man har fått høre om ham siden første boka, og Gansey har pratet med ham på telefonen, så derfor var det gøy da han faktisk dukket opp i historien. Mallory er eldgammel og utrolig rar, og jeg må si meg enig med Ronan og Adam om at han var ganske irriterende. Likevel likte jeg godt at vi faktisk fikk sett hvordan han var som person, og det gjorde også at jeg fikk sett en ny side av Gansey.

Historien var like spennende som i de to første bøkene, men ikke like emosjonell. Jeg hadde problemer med å legge boka fra meg, og hele tiden var jeg nødt til å vite hva som kom til å skje videre. Maggie Stiefvater kom med den ene plot twisten etter den andre, og jeg klarte aldri å gjette meg til hva som kom til å skje videre.

Blue Lily, Lily Blue er ikke like god som de to første bøkene, men den er fortsatt en av de bedre jeg har lest i det siste. Det sier mer om de to første enn om Blue Lily, Lily Blue. Jeg likte boka supergodt, og anbefaler serien på aller sterkeste!

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Mål 1: 70
Mål 2: 90

Lest totalt: 113 bøker