Jeg kan ikke tro hvor gode disse bøkene er! Jeg leste ferdig The Dream Thieves i går, og er allerede 120 sider inn i Blue Lily, Lily Blue, bok tre. Til nå er The Dream Thieves min favoritt. Skulle trodd det ikke var mulig at serien kunne bli bedre etter den første boka, men Maggie Stiefvater motbeviste det. Jeg er bare ... wow ... mind blown!!

The Dream Thieves fokuserer mye på Ronan Lynch. Han er helt klart min favoritt blant the Raven Boys, og det er fordi han er så utrolig interessant. Ronan er et paradoks. Han lyver aldri, men er en mester til å sno seg unna sannheten. Han er rebelsk og sint og er helt klart den som banner mest, men samtidig er han katolikk og går i kirka hver søndag. Jeg likte utrolig godt å se hvordan han utviklet seg gjennom boka og se han godta rollen som Greywaren. Kanskje han endelig kan få litt fred med seg selv.

I tillegg likte jeg utrolig godt å se de andre karakterene, Blue, Gansey, Adam og Noah, utvikle seg. De blir alle mer modne, og de lærer seg bedre og bedre hvordan de skal arbeide sammen. Likevel krangler de, og det går ikke alltid like bra. Det er en av tingene jeg liker så med disse bøkene. Maggie Stiefvater skriver om fem ulike og sterke personligheter, og det er veldig realistisk at de krangler; at de ikke er enige om alt. Bøker hvor hovedpersonene ikke krangler er egentlig litt urealistisk... Likevel er det ikke noe gøy når de krangler, og det har hendt at tårene begynte å renne ved enkelte anledninger. Av en eller annen grunn er det verst når det er Adam som krangler med en av de andre...

I The Dream Thieves introduserer Maggie Stiefvater noen nye karakterer, og blant dem er Joseph Kavinsky. Jeg må innrømme at jeg ikke liker Kavinsky i det hele tatt. Jeg er fortsatt usikker på hva agendaen hans var, og hva det var han egentlig ville med Ronan. Kavinsky gikk på Aglionby sammen med Ronan og de andre, og han gikk helt klart under kategorien "farlig". Han var likere Ronan enn noen av de andre, og det var det som var mest skremmende. Kavinsky var rebelsk på en selvdestruktiv måte, og han var helt klart ikke redd for å ta med seg alle rundt seg da han eksploderte. Jeg var livredd for at han kom til å trekke Ronan med seg.

Historien er like spennende som i den første boka, om ikke mer spennende. Jeg har aldri lest noe liknende før, og det er en fantastisk følelse. Hele tiden blir jeg overrasket av nye fasetter ved virkeligheten Maggie Stiefvater har skapt, og alt virker så godt planlagt. Det er en emosjonell berg-og-dalbane, og jeg var gjennom så godt som alle følelsene en bok kan fremkalle. I det ene øyeblikket lo jeg høyt av de geniale dialogene, mens jeg i andre øyeblikk satt med tårer i øynene. Jeg var redd for hvordan det kom til å gå, mens andre ganger var jeg utrolig lettet. Glede, tristhet og sinne var også følelser jeg var innom mens jeg leste The Dream Thieves. Det er rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest på lenge!

Jeg gleder meg utrolig til å se hvordan det går videre med Blue og the Raven Boys, og jeg er så glad for at jeg har både Blue Lily, Lily Blue og The Raven King, de to siste bøkene, slik at jeg kan lese dem med en gang. The Raven Cycle anbefales på det aller sterkeste!

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Mål 1: 70
Mål 2: 90

Lest totalt: 113 bøker