Jeg oppdaget boken, eller dens navn da jeg jobbet som frivillig på loppemarkede i Sandnessjøen. Jeg trodde det egentlig var en bok om hvordan psykote damer tok livene av mannfolka. Der tok jeg feil, gitt. Jeg har ærligtalt aldri likt å lese, og fikk jeg slippe unna - gjorde jeg det med et smil som jeg aldri skulle tørke av meg. Men denne boken var anderledes. I pausen tok jeg den med opp på pauserommet og begynte å lese. Den var innholdsrik og fengende fra første linje. Da jeg flyttet fra Sandnessjøen ble denne boken pakket ned sammen med alt det andre, og først for en ukes tid siden fant jeg den igjen. Nå har jeg bare få sider igjen og vil gjerne lese den om igjen. Dette er en storartet og fantastisk bok for den som elsker historier om Krigen. Men også er dette en bok med fullt av følelser, tanker og personlige meninger. Anbefaler denne på det sterkeste.