Vi kaller ham Anna

av (forfatter).

Gyldendal Tiden 1989 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.29 (7 terningkast.)

30 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Kjerstis eksemplar av Vi kaller ham Anna

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

18-årige Micke forteller om Anders, 14 år, og hele sommerleirens mobbeoffer Men historien verken begynner eller slutter der. Det er en intens og vond, men også sterk og meningsfylt roman om vold og død, og ikke minst om voksne som svikter og unngår å ta ansvar for det som skjer. Oversatt av Isak Rogde

Omtale fra forlaget

18-årige Micke forteller om Anders, 14 år, og hele sommerleirens mobbeoffer Men historien verken begynner eller slutter der. Det er en intens og vond, men også sterk og meningsfylt roman om vold og død, og ikke minst om voksne som svikter og unngår å ta ansvar for det som skjer. Oversatt av Isak Rogde

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal Tiden

Utgivelsesår 1989

Format Innbundet

ISBN13 9788205180147

EAN 9788205180147

Språk Bokmål

Sider 331

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 3 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Micke! Han var så vakker der i solskinnet! Men han var helt død. Hun forteller at politiet sa at det må ha krevd utrolig viljestyrke å ta livet av seg på den måten. Du hadde hengt deg i kroken til hengekøya, så lavt at du gav inntrykk av å sitte. Hun gjengir politiets omstendelige forklaring på hvor vanskelig det er å holde beina opptrukket i lengre tid ved full bevissthet når man henger. Hvis man henger i sittende stilling på den måten, burde beina ut fra all fornuft synke til bakken og ødelegge selvmordsforsøket lenge før bevisstheten slokner. En umenneskelig viljestyrke, sa politiet gang på gang og undersøkte jorda rundt treet svært nøye. Jeg, jeg behøver ikke si noe. Bortsett fra da Astrid spør: Ante du at det kunne skje? Det har forekommet visse tegn, mumler jeg. Men jeg trodde aldri...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Mens regnbuen blekner" av Peter Pohl
  • "Men jeg glemmer deg aldri" av Peter Pohl
  • "Janne, min venn" av Peter Pohl
  • "Strandet" av Anne Provoost
  • "Ja må han le, hva?" av Per Nilsson
  • "Elvis Karlsson" av Maria Gripe
  • "Anarkai" av Per Nilsson
  • "Hugo" av Maria Gripe
  • "Elvis! Elvis!" av Maria Gripe
  • "Abby, min elskede" av Annabelle Irwin
  • "Ravnens sang" av Per Nilsson
  • "Jeg savner deg, jeg savner deg" av Peter Pohl
Alle bokanbefalinger for dette verket