Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den første store forelskelsen treffer Liv som en blyant i hjertet. Liv er 12 år, men skulle ønske hun var en gammel dame. Ungdomsskolen frister ikke, aller helst vil hun sitte inne med farmor og spille kort eller tegne. Men farmor er her ikke lenger, og inn i Livs sommerferie suser Frans med skateboardet sitt og verdens grønneste øyne. Liv innser at hun må prøve å være litt mer på sin egen alder og bestemmer seg for å lære å skate.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788203263354
EAN 9788203263354
Språk Bokmål
Sider 180
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Farmor har vært Livs nærmeste venninne. De har drukket te, spilt yatzy og spist fyrstekake, men nå er ikke farmor mer. Og Frans dukker opp, med de nydelige øynene og en perfekt knekk på nesa, og vil lære henne å skate! (Liv kaller det å kjøre rullebrett, selvfølgelig.) Men hvordan skal en minipensjonist på 12 håndtere en sånt problem? Hun må spørre "de gamle venninnene", enkefru Larsen, Bunny og fru Blix. Og favorittbibliotekar Hallgrim. Og det ordner seg, det gjør jo det, men ikke uten hindere på veien. Burde Liv forsøke å bli kulere? Mer som skate-jentene?
Dette er ei utrolig søt bok om å ikke passe helt inn, men likevel bli skikkelig grundig forelska. Og det er så fiiiint! Og så er det ei bok om å ha integritet. Det er ikke mye som er viktigere enn det.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg hjertet mitt danser som en våryr narkis på glatta.
Jeg røsker opp et par nye løvetenner som har begynt å vokse i blomsterbedet til farmor. Det er med idioter som med løvetenner, tenker jeg. De vokser opp overalt.
Døra ut mot Harald Hårdrådes plass er tung som en flodhest og like samarbeidsvillig som et esel.
Jeg tar på meg de hvite skinnsandalene. Det er jo sommer, tross alt. Men jeg tar også på meg den lyse ytterjakka så jeg ikke skal fryse. Farmor var alltid så opptatt av trekk. Så nå har liksom jeg også blitt det.
Stakkars mamma, tenker jeg. Hundre prosent utdatert, men fortsatt like blid.
Hadde hjertet mitt vært en turner, ville det slått trippel salto nå.
Noen ord er verdt mer enn tusen diamanter.