2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Året er 1914, og første verdenskrig raser uavbrutt. Tusenvis av unge menn på begge sider av konflikten ofres. Brutaliteten ved fronten virker fjern for Henry Gaunt, Sidney Ellwood og resten av klassekameratene på kostskolen Preshute på den engelske landsbygda. Nyheten om vennenes heltemodige innsats gjør bare krigen mer spennende. Gaunt, som er halvt tysk, kjemper en privat kamp – en altoverskyggende forelskelse i bestevennen, den glamorøse og sjarmerende Ellwood – uten at han vet at følelsene er gjensidige. Da onkelen til Gaunt blir beskyldt for å spionere for tyskerne, redder Gaunt familiens ære ved å verve seg. Han er lettet over å slippe unna de overveldende følelsene han har for Ellwood. Men til Gaunts forskrekkelse slutter Ellwood seg til ham ved fronten, og resten av klassekameratene følger snart etter. Nå omgir døden dem med all sin dystre virkelighet, og ingen vet hvem som blir krigens neste offer.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788205593565
EAN 9788205593565
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1914-1918
Språk Bokmål
Sider 457
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En hjerterå fortelling fra første verdenskrig sett fra de altfor unge soldatenes øyne. I sentrum av hendelsene finner vi Sidney Ellwood og Henry Gaunt. De elsker hverandre lidenskapelig, men tror den andre kun har øynene annetsteds. Krigens grusomheter blandes med minner fra kostskoletiden, og vi blir kjent med klassekameratene til Ellwood og Gaunt. Mange kommer aldri tilbake til England, og de som overlever, er endret for livet.
Dette er en sterk leseropplevelse, og kommer nok til å trone på toppen når leseåret er over. Å lede denne i år, 80 år etter D-dagen føltes ekstra sterkt.
Les den!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan tenkte at all smerten kanskje ville få kjærligheten til å surne, men den bare forsterket den, som om han var Marcus Antonius som falt på sitt eget sverd. Og det var en magisk ting å elske noen så høyt; det var en følelse så underlig og uhåndgripelig, som en liten flik skåret ut av himmelen.
Noen ganger prøvde han å forestille seg hvordan Gaunt ville se ut når han ble gammel, og han visste med svimlende sikkerhet at han ville elske ham, selv om Gaunt ble skallet og innskrumpet og kraftløs.
Han var takknemlig for disse arrene. Han ville ikke endre en eneste millimeter av dem.