Hinduismen får du aldri helt greie på. Der er det altfor mange guder, og du kan selv gjerne komme med forslag til noen flere - et virkelig perspektivmangfold!

Forståelse og kunnskap er ikke det samme. Forståelse er en endring av din person.

Biokjemien reduserer livet til kjemiske forbindelser. Psykologien sies å redusere kjærligheten til drift. Religionsvitenskapen sies å "bortforklare mysteriene." Bevissthet forklares ved ubevisste, mekaniske prosesser. Reduksjonisme får man når man overser at for eksempel temperatur er noe mer enn molekylbevegelser, akkurat som sult er noe mer enn kontraksjon av magesekken. Hva tingene egentlig er for noe, forveksles med hva vitenskapen har å si om dem.

Det tar tid å mobilsere hele deg selv. Stans og iakkta! Kjenn etter! Jaget etter stadig mer er tragedien ved vårt moderne samfunn.

Hvis du var blendet av hennes skjønnhet, var kanskje bare en bit av deg stimulert. Ett år senere utstår du henne kanskje ikke! Opplevelsen var behagelig, men lokal, uten dybde, selv om den var aldri så intens og mangfoldig. Spinoza har gitt lokale nytelser navnet titilatio. Glede er per definisjon noe du opplever med hele deg - hilaritas. Hvis din opplevelse av henne er dyp - ikke blendende, men dyp - så varer kanskje kjærligheten.

Glede er ingen fornemmelse ! Glede er navn på en tilstand. Verden er en annen når du er glad. Du gleder deg ikke over blomsten men MED blomsten. Skjønner du ?

(Arne Næss)

Folk flest har en naturlig og dyp sans for hva som er fair, noe som kommer frem i den globale oppfatning av fair play i idrett. Ut fra dette kan vi fx si at det ikke er fair overfor dyr når de behandles som om de ikke har annen verdi enn å tilfredsstille våre behov og interesser.

Arealet av det vi vet er forsvinnende lite i forhold til arealet av det vi ikke vet. Det er enorme områder der vi ikke en gang kan formulere klart vår uvitenhet. Det er et fremskritt hver gang man kan si: "Nøyaktig dette vet vi ikke noe om ..." Det er fremskritt når <ny> uvitenhet lar seg presist formulere.