Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
To av forfatterens mest kjente verker er her samlet i ett bind: Enveiskjøring (1928) består av aforismer, drømmer, reiseminner, prinsipielle refleksjoner rundt litteratur og kritikk, samt betraktninger over alt fra kapitalismens historie til leketøy og frimerker. Barndom i Berlin - rundt 100 (skrevet i løpet av 30-tallet) er satt sammen av pregnante erindringsglimt og ladede situasjonsrapporter fra forfatterens egen oppvekst i en velstående jødisk kjøpmannshjem.
Omtale fra forlaget
Den tyske filosofen, kritikeren og forfatteren Walter Benjamin ( 1892 . 1940 ) fremstår i dag, som en av 1900 . tallets betydeligste tenkere. Hans tenkning forender elementer både fra historisk materialisme og jødisk mystikk, i gjennomtrengende og svært originale analyser g øyeblikksbilder.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788203180026
EAN 9788203180026
Serie Vertigo - Moderne klassikere fra universets opprinnelse til vår egen tid
Omtalt tid 1900-1945
Omtalt sted Tyskland
Omtalt person Walter Benjamin
Språk Bokmål
Sider 219
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka omfatter to tekster først utgitt med ti års mellomrom, 1928 og 1938. Barndom i Berlin er skrevet i jeg-form, mens Enveiskjørt gate er skrevet uten noen klar forteller. Et felles trekk ved begge er at innholdet spenner over både abstraksjoner og hverdagsligheter. Det er heller ingen gjennomgående handling, heller ikke i memoardelen. Det er med andre ord ikke en lettlest bok. Åpenbart har den heller ikke vært enkel å oversette. Min utgave fra 2014 er oversetternes andre forsøk på å gi Benjamins tysk en norsk språkdrakt.
Barndom i Berlin er likevel den mest tilgjengelige. Selv om det er en voksen som skriver, synes jeg at Benjamin har klart å holde på barnets perspektiv. Vi kan selvfølgelig lure på om det er mulig for en voksen å huske så mye fra tidlig barndom, men forfatteren er dyktig til å holde seg unna eller skjule retrospektive fortolkninger og forklaringer.
Enveiskjørt gate er derimot nesten leksikalsk i sine knappe, finpolerte tekstbiter. Inne imellom glimter det til med sitatverdige innsikter og finurligheter. Han skriver for eksempel om hvordan valg av skriftnorm påvirker hva vi skriver. Han ville satt stor pris på det store utvalget av skrifttyper og emoijer som vi kan velge mellom i dagens tekstbehandlingsunivers.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDen som ser soloppgangen foran seg, våken, påkledd, for eksempel på en vandring, beholder dagen igjennom fremfor alle andre suvereniteten til en som er blitt usynlig kronet, og den som soloppgangen brøt inn for under arbeidet, han føler seg ved middagstid som om han selv hadde satt på seg kronen.
Arbeidet med god prosa har tre trinn: et musikalsk, der den komponeres, et arkitektonisk, der den bygges, endelig et tekstilt, der den veves.
Da en høyskattet, kultivert og elegant venn sendte meg sin nye bok, overrasket jeg meg selv ved å rette på slipset idet jeg skulle åpne den.
Hver morgen ligger dagen på sengen vår som en ren skjorte; denne uforlignelige fine, uforlignelige tette veven av renslig sannsigelse sitter som støpt på oss. De neste fireogtyve timenes lykke avhenger av at vi vet å gripe etter den når vi våkner.
På en av de gatene jeg senere skulle gjennomstreife på nattlige vandringer som ikke tok slutt, ble jeg, da tiden var moden og under merkverdige omstendigheter, overrasket av kjønnsdriftens oppvåkning.
Alle har en fe som kan oppfylle et ønske. Men bare er fåtall er i stand til å huske ønsket de ytret; bare noen få gjenkjenner derfor oppfyllelsen senere i livet.
Ja, i mine øyne symboliserte anmerkningen «fravær: etthundreogsyttitre timer» en lang rekke med hederstegn.
For samfunnslivets gigantiske apparat er meninger hva olje er for maskiner; man stiller seg ikke foran en turbin og oversprøyter den med maskinolje. Man spruter litt av den i skjulte klinker og fuger, som man må kjenne.
Tretten — jeg hadde en grusom glede av å stanse ved dette tallet. (Marcel Proust som sitert av W. Benjamin)