Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Egelend forteller her om perioden 2003-2006 da han var FNs visegeneralsektretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp. Hen hevder at vi i dag har både redskapene, ressursene og mulighetene til å få slutt på konflikter, nød og lidelser blant krigs- og katastrofeofre.
Omtale fra forlaget
Time Magazine kaller ham «verdens samvittighet» og en av de 100 betydeligste personer i vår tid. Han er kåret til Årets navn av VG-leserne. Jan Egelands egen beretning legger vekt på 2003.2006, da han var FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp.
Som en av Kofi Annans nærmeste medarbeidere har Egeland stått for håndteringen av en rekke kriser under en særlig vanskelig periode i FNs historie. Han har vært i noen av de verste krigs- og katastrofeområdene og møtt geriljaledere, krigsherrer, generaler og presidenter. Som en uredd talsmann for forfulgte og krigsofre er han av flere statsoverhoder anklaget for å være feilinformert, partisk, løgnaktig og fordomsfull.
Egeland mener at vi har redskap, ressurser og muligheter til å få slutt på blodbad, grell nød og hårreisende lidelser blant krigs- og katastrofeofre. Med sin bakgrunn kan han påstå at det nytter.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788203234866
EAN 9788203234866
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket«Det er noe galt med en krig der det er flere døde barn enn døde soldater.»
Når man låser inn 1,5 millioner palestinere i et bur som er mindre enn en gjennomsnittlig norsk kommune og berøver hundretusener av unge alt håp, får man ikke speidergutter eller korpiker, men en lang rekke av nye terrorister.
De som fortsatt tror av vi bare står foran periodiske endringer av vær og vind, bør bestige Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro. Snøen og isbreen som har dekket toppen av fjellet i 12 000 år, vil ha smeltet helt bort innen 2020.
Klasebomber hører til på historiens skraphaug, sammen med landminer og kjemiske våpen.
Vi svikter i vår kollektive medmenneskelighet fordi viljen til enighet mellom FNs viktigste medlemsland mangler.