Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Spenningsromanen Skarpskytteren problematiserer det fredselskende Norge som deltar i kriger og er blant verdens største våpeneksportører. Denne romanen har potensial til å vekke oppsikt, debatt og nå ut til et bredt publikum. Snorre Hartmann, en 40 år gammel tidligere norsk spesialsoldat og skarpskytter med flere liv på samvittigheten fra Bosnia-krigen, livnærer seg nå som småkriminell altmuligmann i den finere del av Oslos underverden. En sensommerdag i 2009 innhenter fortiden ham gjennom en henvendelse fra den militære etterretningstjenesten, som slett ikke har glemt sin tidligere elitesoldat. Hartmann blir pålagt å eliminere en trussel mot høytstående personer i det norske maktapparatet. Motvillig gir han seg i kast med oppdraget som fører ham til den politiske maktens indre, og der Norges posisjon som en av verdens ledende våpeneksportører blir en sentral brikke i et kynisk og brutalt spill med internasjonale forgreininger. En mesterlig komponert og realistisk fortalt roman om menneskelig og samfunnsmessig dobbeltmoral og dens destruktive konsekvenser. Gard Erik Sandbakken er en kritikerrost spenningsromanforfatter. Etter noen tilbaketrukne år er han nå tilbake.
Forlag Communicatio forlag
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788292400838
EAN 9788292400838
Serie Snorre Hartmann (1)
Genre Agenter og spioner
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 285
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Etter å ha startet sin forfatterkarriere med ganske tradisjonell norsk krim av den skittenrealistiske typen med privatetterforskere med allitterasjon i navnet, har Gard Erik Sandbakken etter et mellomspill med et par romaner sentrert mer rundt jakt og friluftsliv, begått en solid politisk thriller.
Det har blitt lengre mellom Sandbakkens utgivelser de senere årene, men denne gangen har han brukt tiden godt. Sandbakkens siste roman "Skarpskytteren" minner meg om en passasje i Dag Solstads "25. Septemberplassen" hvor en av de unge mannlige hovedpersonene blir radikalisert etter å ha lest om det skitne maktspillet som stormaktene driver med i en John Le Carre-roman. (Forøvrig ikke ulikt det progressive potensialet i populærlitteraturen som Kjartan Fløgstad beskrev i "Loven vest for Pecos".)
I "Skarpskytteren" er det den norske våpenindustrien som settes under lupen. Hykleriet rundt Norges selverklærte posisjon som fredsnasjon, kombinert med en rolle som en av verdens største våpeneksportører og stadig deltagelse i kriger rundt i verden stilles åpent til skue.
I romanens bakteppe maler Sandbakken et bilde av et militært-industrielt kompleks hvor statlige og private penger er smeltet sammen og politikken abdiserer til fordel for administrasjon av et korrumpert, nærmest korporativt system. Sandbakken er skarp og tydelig uten å tippe over i det konspirative, noe som gjør at plotet tilsvarende ikke tipper over i det fullstendig urealistiske.
Sandbakkens språk passer bokens innhold. Det er hardt, konsist og drivende, og boken er lettlest uten å bli banal eller klisjefylt. Om ikke boken er direkte "umulig å legge fra seg" er det i det minste enkelt å la være.
Sandbakkens antihelt - den tidligere skarpskytteren Snorre Hartmann som etter endt militær karriere har skapt seg et levebrød som sikkerhetsvakt/torpedo i lovens grandsone - framstår knalltøff som de fleste actionhelter, men han er også plaget med angst som han tidvis selvmedisinerer seg bort fra. Han er nok ikke den mest fantasifulle karakteren i Sandbakkens roman, men kler selvsagt sjangeren.
Uforvarende blir Hartmann dratt inn i en intrige som har røtter tilbake til hans egen tjeneste under krigen i Bosnia og som har forgreininger til toppen av norsk politikk. Det er en intrige jeg er glad for at jeg fikk være med på oppnøstingen av.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDa forsto jeg at det ikke var noen vits å argumentere. Lisa fra Ystad, tusjsvart i håret, var sta som et spansk esel.
Bilen stanset foran porten til arresten. Stålbladene ble automatisk skjøvet til side, foldet seg sammen som to gigantiske flaggermusvinger,