Jeg har tidligere latt meg imponere av Guy Delisles tegnede reiseskildringer i bøkene Pyongyang og Burma Chronicles. Da jeg mottok Jerusalem: Chronicles from the Holy City i posten, framstod den som en gedigen murstein sammenlignet med Guy Delisles tidligere tegneseriebøker.

Handling

I tegneserieboken Jerusalem: Chronicles from the Holy City skildrer Guy Delisle ett år tilbrakt med familien i Jerusalem, som er deres bosted mens konen jobber med Leger uten grenser i krigsrammede områder. Denne gangen har paret to barn på slep, og i begynnelsen av boken handler en god del av stripene om barnepassing og praktiske tilpasninger (i likhet med Burma Chronicles), men stripene blir etter hvert mer og mer orientert rundt de mange inntrykkene Delisle får av samspillet mellom arabere og jøder.

Det tar ikke lang tid før Delisle beveger seg utenfor Jerusalem og besøker for eksempel byene Nablus, Ramallah og Tel Aviv, for å nevne noen få. Med basis i sine observasjoner underveis beskriver han en rekke religiøse retninger og sekter i områdene, ofte iblandet med en humoristisk undertone.

Vurdering og konklusjon

Boken tar naturligvis også for seg mye av Midtøsten-konflikten, som forfatteren beskriver på en meget varsom måte. Guy Delisle beholder en forholdsvis nøytral tone, og han unngår å komme med altfor kritiske bemerkninger. Dette er nok et lurt valg, siden Delisle tross alt ikke er journalist, men en utenforstående observatør. Leseren bør derfor - etter min mening - ikke tolke boken politisk, men heller lese den som en interessant reiseskildring.

Jerusalem: Chronicles from the Holy City er den desidert beste boken jeg har lest av Guy Delisle! Jeg vil likevel ikke anbefale å starte med denne boken som en introduksjon til hans forfatterskap, men heller begynne med den forholdsvis korte Pyongyang, for å se om stilen faller i smak. Dersom du likte Pyongyang og Burma Chronicles, vil du trolig la deg begeistre av denne!

Her er for øvrig et interessant intervju med Guy Delisle: http://www.youtube.com/watch?v=UFU2xueolmk

Delisles samboer jobber for Leger uten grenser, og han blir med henne til Jerusalem i ett år. Han passer barna deres, prøver å tegne og undervise litt mens hun jobber. Vi får Delisles inntrykk kronologisk gjennom opplevelsene han har i løpet av dette året. Delisle har en veldig gjenkjennelig strek. Han forklarer ikke så mye, men lar tegninger og situasjoner stå for seg selv. Han snakker med mange forskjellige mennesker, og alle får komme til orde med sine historier. Denne åpne måten å fortelle på gir svært poengterte og tankevekkende bilder. Siden Delisle er vestlig, får vi hans utenfor-, Lost in translation-aktige opplevelse av Jerusalem, og det fungerer veldig bra for en leser som meg, som har samme bakgrunn. Delisle er også en underfundig humorist, og det er heldigvis plass til litt humor tross de noen ganger dystre omstendighetene.

Delisle er ikke den første som tegner fra dette området, jeg kan jo nevne Joe Saccos meget gode Fotnoter i Gaza for de som vil se et helt annerledes eksempel. Jeg er veldig begeistra for Delisle, og synes streken hans er enkel, elegant og innholdsrik. I Jerusalem synes jeg han gjør sitt beste arbeid siden Pyonyang fra 2003, og det er godt gjort når han beveger seg på så ømfintlig grunn som her. Anbefales varmt til alle som er interessert i tegneserier eller Midtøsten generelt.