Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Denne boken handler om hvordan US Army trener soldater til å stirre geiter til døde. Og det er ikke en roman. I 1979 opprettet noen av de skarpeste hjernene i US Army en svært hemmelig enhet. I strid med all militær praksis . og med fysikkens lover . antok man at det var mulig å utvikle usynlighetskapper og evnen til lese tanker og gå gjennom vegger, og at fiendtlige styrker kunne psykes ut av «subliminal musikk». Og ikke minst viste langvarige forsøk på geiter at blikk faktisk kan drepe (i hvert fall etter minst tre dagers sammenhengende stirring). Denne såkalte Første jord-bataljonen skulle forsvare USA mot kjente og ukjente fiender. Nå er den reaktivert i krigen mot terror! I høst lanseres filmen basert på boken, med George Clooney, Kevin Spacey, Ewan McGregor og Jeff Bridges.
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788243004870
EAN 9788243004870
Språk Bokmål
Sider 232
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka inneholder en god del underholdende og ganske utrolige historier fra det amerikanske militæret, Her er fortellinger om generaler som tror de kan gå tvers gjennom vegger bare de konsentrerer seg hardt nok, "synske spioner" som skal drepe dyr ved å stirre hardt på dem, bruk av musikk som tortur osv. Sånn sett er boka absolutt verdt å lese. Men den blir etter hvert litt rotete og ustrukturert med mange navn, som det være litt jobb å holde styr på. Interessant, men ikke helt på topp.
Dette er en meget spesiell dokumentarbok.
Her får leseren innsyn i det amerikanske etterretningssystemet og militære hemmeligheter. Ganske vanvittig til tider. Utrolig at militære høyere offiserer kan være så overtroiske, og prøver seg med metoder som man vel bare kan kalle 'alternative' - eller New Age-aktige.
I 1979 opprettet nemlig det amerikanske forsvaret en svært hemmelig enhet. I strid med all militær praksis - og fysikkens lover - antok man at soldater kunne trenes til å bli usynlige og gå gjennom vegger, og at fiendtlige styrker kunne psykes ut av "subliminal musikk". Og ikke minst viste langvarige forsøk på geiter at blikk faktisk kan drepe. Denne såkalte "Første jord-bataljonen" skulle forsvare USA mot alle kjente og ukjente fiender.
Arven etter den er nå reaktivert i krigen mot terror.
Forfatteren Jon Ronson viser hvordan det går en ubrutt linje fra 70-tallets optimistiske eksperimenter med "ikke-dødelige våpen" til torturmetodene i Abu Ghraib og Guantanamo Bay.
Grotesk og skremmende i virkeligheten, - men en ganske underholdende bok likevel. Tiltroen til militære autoriteter blir nok ikke helt det samme som før etter å ha lest denne boka ...
Det går ofte ti år før de verdiene som utvikles i Los Angeles, finner veien til landsbygda i Arkansas. Det som utvikler seg ved kysten i dag, kommer til å bli et nasjonalt sett av verdier om ti år.
Er jeg klar? tenker han. Ja, jeg er klar. Han reiser seg, går rundt kontorpulten og begynner ferden. Han tenker for seg selv: Altså, hva er det atomer først og fremst består av? Tomrom! Han går raskere. Hva er det jeg først og fremst består av? tenker han. Atomer! Han er nesten oppe i jogge-tempo nå. Hva er det veggen først og fremst består av? Atomer! Det eneste jeg behøver å gjøre, er å gli inn i tomrommene. Hele veggen er bare en illusjon. Hva er skjebne? Er det min skjebne at jeg skal bli værende i dette rommet? Ha! Nei! Deretter smeller generalmajor Stubblebine nesen hardt inn i veggen på kontoret sitt. Faen, tenker han.
For vanlige agnostikere er det ikke så enkelt å godta tanken på at våre ledere og våre fienders ledere iblant ser ut til å mene at håndteringen av store internasjonale saker bør foregå både innenfor de allment anerkjente dimensjoner og de overnaturlige.
General Stubblebine var i villrede om sine stadige mislykkede forsøk på å gå igjennom veggen. Hva galt gjorde han, siden han ikke klarte det? Kanskje han ganske enkelt hadde altfor mye i innboksen sin til at han klarte å konsentrere seg tilstrekkelig.
'Vi er nødt til å foreta store utvidelser av den militære etterretningen. Vi vil at dere skal fristille X antall offiserer. Vi trenger en oberst, tre majorer, seks kapteiner og femten løytnanter som umiddelbart skal overføres til den militære etterretningen.' Og hva gjør du når du får en sånn telefonoppringning? Jo, du tenker: 'Ha! De skal få alle de verste dustene og tomsingene vi har.' Og slik ble det.
Generalmajor Stubblebine ligner ganske mye på Lee Marvin. Faktisk ryktes det over hele den militære etterretningstjenesten at han er Lee Marvins tvillingbror. Ansiktet hans er værbitt og usedvanlig uttrykksløst, som et fotografi av et eller annet fjellendt terreng tatt fra et av spionflyene hans. Øynene danser ustanselig omkring og lyser av vennlighet, og det virker som om det er øynene som gjør alt arbeidet for hele resten av ansiktet.
General Stubblebine er forbløffet over at det aldri lykkes ham å gå tvers igjennom denne veggen. Hva er det som gjør at han ikke får det til? Kanskje han rett og slett har for mye i innboksen til at han klarer å konsentrere seg godt nok til denne oppgaven? Han er ikke et øyeblikk i tvil om at evnen til å kunne gå tvers igjennom ting en dag kommer til å bli et helt vanlig verktøy i etterretningsvesenets arsenal. Og den dagen det skjer ... vel ... er det for naivt å tro at det ville markere begynnelsen på en verden uten krig? Hvem ville ha lyst til å yppe seg mot en hær som var i stand til noe sånt? I likhet med mange andre i sin samtid er general Stubblebine sterkt preget av minner fra Vietnamkrigen.
Denne evnen er noe som er mulig å oppnå, så det eneste spørsmålet er hvem som klarer det. Hvem innenfor militæret er det som allerede har peilet seg inn på denne typen ting? Hvilken avdeling i hæren er det som er trent til å utnytte sine fysiske og mentale evner til fulle?
Og så kommer han på svaret.
Spesialstyrkene!
Derfor reiser general Stubblebine sensommeren 1983 med fly ned til Fort Bragg i Nord-Carolina.
Det er vanskelig å si om general Stubblebine kan ha funnet en åndsfrende i sin øverste leder, president Reagan. Presidenten virket som han sto med èn fot i hver leir. Stabssjefen hans, Donald Regan, skrev i sine memoarer at «praktisk talt alle viktige tiltak og beslutninger som Reagan gjorde under min tid som stabssjef i Det hvite hus, ble først klarert med en kvinne i San Francisco som satte opp horoskoper for å forsikre seg om at planetene sto i en gunstig posisjon for forehavendet.»
Denne kvinnen, som het Joan Quigley, fastsatte det nøyaktige tidspunktet for når presidenten skulle undertegne nedrustningsavtalen Intermediate Nuclear Forces Treaty i 1987. Joan Quigley omtales nå med den formodentlig ikke godkjente tittelen «Presidential Astrologer».
Mengden penger som en regjering bruker i sitt Black Budget, kan betraktes som et fristende barometer for dens tilbøyelighet til å være skummel. Black Budget brukes gjerne bare til å finansiere Black Ops - høyst sensitive og dypt lyssky prosjekter, slik som snikmordergrupper og lignende, som blir hemmeligholdt, ikke bare for å beskytte de hemmelige agentene, men også for å beskytte vanlige amerikanere som generelt ikke ønsker å vite om slike ting. Imidlertid kan også hemmelige budsjetter finansiere utredelser av intriger som er så bisarre at om de hadde blitt avslørt, kunne det ha fått velgerne til å tro at deres politiske ledelse hadde gått fullstendig fra sans og samling. George W. Bushs regjering hadde frem til januar 2004 kanalisert omkring 30 milliarder dollar til Black Budget som skulle brukes til Gud vet hva.
Du vet ikke hvor dypt ned i jorda kaninhullet går, gjør du vel? Men du vet at det er dypt. Du vet at det er dypt.