Mønsterborgeren i den tidligrepublikanske teorien kjente sine rettigheter
og forsvarte dem mot innskrenkninger fra medborgeres og fra statens side.

Borgeren skulle ikke kunne lures av demagoger eller lammes av vismenns
lærde tåkelegging. Henvisning til autoriteter gjorde ikke noe inntrykk
på ham. Han var alltid på vakt mot bedrag.
Dessuten hadde han verdensmannens kunnskaper om menneskelige motiver,
forsto prinsippene for kritisk tenkning
og hadde kunnskaper om språket som kunne avsløre verbalt bedrag i hvilken
form det enn måtte dukke opp.

Oppdragelsen av slike borgere krevde åpenbart et nytt utdannelsessystem. ..

I Frankrike kunne ikke engang revolusjonen gjøre slutt på massenes
vegetative dumhet, som samfunnsreformatorene regnet som den betydeligste
hindringen for fremskritt .. landbefolkningen var.. fanget i irrasjonelle
innarbeidede tankemønstre ..

/

Ved århundreskiftet - da 'amerikanisering' ble halvoffisielt slagord hos
amerikanske oppdragere --
snek en annen og grovere form for industriell oppdragelse seg inn i det
offentlige skoleverket
under slagordet 'Effektivitet'.

Skolene skulle ha ansvar for å lære opp de lavere klassene i manuelle
ferdigheter som kunne gjøre dem til produktive [og friksjonsfri] arbeidere ..

_ < Fulltekst -->

/ /

[Kommentar]

'om dumheten' skrev Bonhoeffer et lite notat, ikke dumt.. her ->

egentlig primært om å bli offer for diktatoriske skremsler, men B
måtte omkode betraktningene sine noe for å kunne håpe å få brevet gjennom
nazistenes fengsel-sensur på slutten av Hitlerrikets dager.

Da dreier det seg nok dels om simulert / kognitivt undertrykt dumhet ,
'dumslåtthet' - forsøk på rasjonalisering, eller en depressiv senskade-
reaksjon -- etter skrekken av møtet med den rå system-ondskap, der ingen
motsigelse ble tålt.

_