Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. Det mangeøyde havsvinet spredte skrekk rundt Island, monstre med lysende øyne raste i bølgene ved Norskekysten, og utenfor Bergen risikerte man å bli angrepet av sjøormen, som spiste kalver og griser hele. Men monstrene kunne også være nyttige: Havmennesker kunne sløyes og kokes til tran, hvalens ribbein var reisverk for hus, og en blekksprut kunne fylle opp tønnevis med blekk.
I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.
Forlag Nasjonalbiblioteket
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788279653219
EAN 9788279653219
Omtalt tid Nyere tid
Språk Bokmål
Sider 95
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En meget flott illustrert og godt gjennomført designet bok om sjømonstre. Spesielt det skumle øyet midt på forsiden og innholdsfortegnelsen som er utformet som et sjøkart.
Deres villskap viser seg tydelig ved første øyekast, de fyller hver og
en som får se dem med frykt, og de får betrakteren til å stivne både
av skrekk og forundring hvis han ser lenge på dem. (67)
Jeg er dessverre enig med andre anmeldere i at presentasjonene mangler et poeng, og at det ville vært mer interessant og lærerikt om monstrene hadde blitt satt i en større sammenheng. Gjerne med en historisk eller vitenskapelig vinkling. Sandmo kunne skrevet mer om folks forhold til dyr og monstre, mer om overtro, religion, nedskrevne beretninger/oppdagelser, juridiske saker, karttegning, trykkekunsten, naturvitenskapen eller oppdagelsesreisende, for eksempel.
Eller mer om hvordan monstre blir fremstilt i sagn/legender - i den muntlige fortellertradisjonen og litteraturen. Eller om det monstrøse og uregjerlige og mystiske.
Innledningsvis forklarer han for eksempel at "Monstrenes natur er å overskride grenser og kategorier, å skape uro og uhygge i systemer for så å forsvinne i mørket straks vi prøver å bunte dem sammen med definisjoner og holde dem fast" (9), og han forklarer at "Monstre får kunnskapens grenser og kategorier til å bryte sammen, men siden kunnskapen er i kontinuerlig forvandling, er det også ulikt fra tid til tid og kultur til kultur hva monstre er, konkret og i praksis" (10), og så konkluderer han med at "Monstrenes historie er den ville sprelske, forskrekkelige nattsiden av normalitetens historie" (11).
Her er det jo masse å skrive om!
Leseren kunne altså blitt tatt med på et eventyr ute på det åpne hav, men så får man istedenfor bare utdelt en brosjyre på havna og en kort tale om hvor mye som kan finnes der ute.
Misforstå meg rett; det står interessante ting her. Jeg hadde bare håpet og forventet mye mer, men siden boka var litt som et halvferdig oppslagsverk, fikk jeg dessverre ikke så mye ut av den.
Ja ja, jeg likte som sagt veldig godt designet, og alle illustrasjonene inni var skikkelig fine :)
Storslagent er det skuespill som det vide verdenshavet har å vise alle
folk i sitt bølgende vann. Mangfoldige er de skapninger det avler og
lar oss få se, og disse slår oss ikke bare med sin størrelse og sin
likhet med stjernebilder, men også, og enda mer, fyller deres
fryktelige fremtoninger oss med skrekk. Ja, det synes som om det ikke
er noe av alt det som er skjult i himmelen, på jorden, i jordens
indre, og blant våre husgeråd og redskaper, som ikke også har en plass
i havdypet. (15)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket