Tok for lang tid å sortere personene i handlingen. Lite trulig plott. Bladde mye.

Hvem har lyst til å tre inn i et univers der unge jenter holdes fanget og blir torturert til døde alt mens det hele filmes av brutale, grådige folk i den hensikt å håve inn mest mulig penger? Hvis du svarer nei på dette spørsmålet, bør du holde deg langt unna denne boka.

I forgrunnen står en familie med tre døtre, Julia, Lydia og Claire. Så skjer det plutselig at Julia forsvinner sporløst. Etterforskningen står i stampe. Politiet later ikke til å gjøre nok til tross for farens stadige pågang og mas.

Tjue år går. Faren som har vært aller mest plget etter datterens forsvinning. Har tatt livet av seg. Den mellomste datteren, Lydia, har vært langt inne i et narkotikahelvete, men er nå i ferd med å komme på rett fot igjen. Hun har for lengst brudt all kontakt med lillesøsteren,Claire, og med moren. I mellomtida har hun fått en datter som allerede er blitt 16 år, og hun har en kjæreste, Rick. Claire har giftet seg med Paul, en mann som ansees som høyst pålitelig og ekstremt ryddig. Men en dag skjer det at Paul og Claire blir overfalt på gaten av en maskert mann. Han robber dem og stikker en kniv inn i Paul som straks dør av skadene.

Samtig som Paul begraves, er det innbrudd i huset. Claire åpner Pauls datamaskin og finner der en masse hardporno, systematisk ordnet i nummererte filer. Inne i garasjen deres finner hun enda mer, bla. Filmer som viser kvinner som blir torturert og drept av en maskert mann. For tida er media fulle av stoff om en ny ungjente som er forsvunnet. En jente fra filmen likner svært på den forsvunne jenta.

I desperasjon over det hun har funnet kontakter Claire endelig søsteren Lydia. Hun har en gang påstått at Paul forsøkte å voldta henne. Den gangen avviste Claire fullstendig søsterens påstand, men nå føles tingene annerledes. Leting etter spor fra Pauls fortid bringer dem til Pauls barndomshjem. Her finner de rommet med alle torturredskapene der drapene av jentene må ha blitt innspilt. Plutselig dukker også den ”døde” Paul opp, lys levende. Han forteller at overfallet og drapet på han bare var fingert. Nå tar han med Lydia som fange og krever at Claire utleverer til ham en minnepinne. Hvis ikke, må søsteren, som nå er bastet og bundet, bøte med livet. Claire står nå i stadig telefonkontakt med Paul og får høre hvordan Lydias tilstand blir verre og verre. Minnepinnen so Paul er så interessert i, har Claire allerede gitt videre til Pauls arkitektkompanjong, Adam. Hos politiet får Claire høre at Adam har politianmeldt Paul for å ha begått et større underslag. Hvorfor? Paul som allerede var så styrtrik, hadde da ikke behov for å underslå penger? Og Adam selv, visste han hva Paul drev med? Det er opplagt at Paul gar medhjelpere. Men hvem? Er noen i politiet medsvorne? Svaret på noen av disse spørsmålene blir avklart da Claire endelig får tilbake minnepinnen fra en Adam som har vært helt uvitende om kompanjongens sanne natur. Her ligger en enorm kundeliste lagret, og både folk i politiet og en kjent kongressmann er blant de involverte.

Claire har lenge lurt på hvem den maskerte mannen som på filmene torturerer og dreper kvinnene, kan være. Det lille hun ser av ham likner ikke på Paul. Men så kommer hun over noen uretusjerte opptak og blir likevel overbevist om at dette motbydelige monsteret virkelig er mannen hennes. Mange av filmene er fra langt tilbake i tiden, den gang Paul bare var en guttunge. Den gangen var det faren hans som drev geskjeften. Et av opptakene viser Julias død.

Paul har nå installert seg i barndomshjemmet sammen med Lydia som han er nær ved å drepe. Claire dukker opp. Selv om hun er bevæpnet med en revolver, er det neppe nok til å overmanne Paul. En brann må til, tenker Claire. Dette er det eneste Paul later til å være redd for. Hun får tak i bensin som hun skvetter rundt i huset, Planen er å skremme Paul ut, skyte ham og deretter ta seg inn og befri søsteren. Til slutt lykkes hun, men det må mange kuler til før ektemannen endelig ånder ut.

At jeg i det hele tatt tok fatt på denne boka, var en stor misforståelse. Jeg råder andre til ikke å gjøre det samme. Til tross for den grusomme handlingen, er det ellers lite dramatikk i boka. Side opp og side ned er fylt med trege dialoger og indre monologer.

Huff. Plagsomt groteske handlinger. Ikke noe særlig å lese for sarte "sjeler". Styr unna hvis du ikke orker bloddryppende bestialiteter.
Er det nødvendig med så fryktelige, så stygge, så grusomme og bestialske detaljer til for å få til en spennende handling?
Ei bok kan bli like psykologisk thriller-spennende med finurlige og tvetydige hentydninger, som setter (den mørke) fantasien i sving.
Plottet er ikke spesielt overbevisende, selv om jenter og kvinner som forsvinner og blir savna stadig er aktuelle samfunnsproblemer.

Har faktisk lest noe jeg den gang, for snart 3 år sida, synes å huske var noe bedre enn denne her fra Karin Slaughter; mulig det har noe å gjøre med at den ikke var oversatt til norsk, men var på engelsk: Unseen

De vakreste holder et høyt tempo. Vi kastes raskt ut på dypet, og herfra er det ingen nåde. Vi får få hvilepauser og handlingsutviklingen holder fast i en sterk rød tråd med kun små hopp vekk fra det kronologiske. De vakreste var til tider nesten uutholdelig spennende. På mange måter koste jeg meg veldig med denne boken. Likevel trekkes den noe ned av et lite troverdig plott og svake bipersoner. For full anmeldelse, se: edgeofaword: De vakreste.

Jeg har lest så mye av Karin Slaughter nå at jeg tenker at hun kan neppe klare å overraske meg noe mer, men det gjør hun i aller høyeste grad. Denne boken er litt annerledes da den ikke handler om de "vanlige" karakterene hennes. I stedet får vi møte en mor og datter som blir utsatt for en terrorhendelse. Dette setter i gang en hel rekke med begivenheter som fører til flukt og overlevelse. Spenningen holdes oppe og jeg skulle nok ønske at vi ikke hadde så mange "flashback" kapitler, men forstår at det må til for å skjønne handlingen i sin helhet.

:)