Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er et praktverk med illustrasjoner av Audun Hetland og forord av Gunnar Staalesen. Språket er bearbeidet av professor emeritus Willy Dahl. Amalie Skrams Hellemyrsfolket er et av storverkene i norsk såvel som i europeisk litteratur. Gjennom fire romaner følger Skram en familie gjennom flere slektsledd. Bakgrunnen for bokverket er bergensk og norsk sosialhistorie gjennom mesteparten av 1800-tallet. Etter fortellingen om det fattige småbrukerlivet i Hellemyren kommer en forrykende skildring av barken "To Venner"s ferd til Mellom-Amerika og Sør-Europa, den mest autentiske beretning vi har fra seilskutetiden. I de to siste romanene utvides miljøet: Skram skildrer arbeidslivet på Bryggen bedre enn noen mann har gjort det, og hun skifter perspektiv mellom småkårsfolket og det rike kjøpmannsmiljøet med en rikdom av detaljer, fra dagligliv til høytid, fra fattigmanns grøt til livet i pompøse salonger. Hun forteller om snobberi, svik, om håpløshet og ulykke, men tragedien er ikke enerådende: Særlig i replikkskiftene utfolder hun en barsk humor. BIND II Siste roman, Avkom, handler mest om fjerde generasjon: om Petra og Siverts barn Sofie og Severin som får lov til å bevege seg i utkanten av byens "finere" kretser. Det ender med tragedie for den ene, men med trass og håp for den andre.
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788241902710
EAN 9788241902710
Serie Hellemyrsfolket (4)
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 292
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I fjerde og siste bind av "Hellemyrsfolket" følger vi to av barna til Sivert og Petra Myhre; Severin og Fie. Petra er blitt en bitter og etter hvert direkte ondskapsfull kvinne, som lar mann og barn gå for lut og kaldt vann. Hun nærer ingen kjærlighet for noen, og spesielt barna lider under dette, men på ulikt vis.
Mens Fie opparbeider seg et enormt hat mot moren, overvinnes Severin av motløshet. Fattigdommen er stor, og Sivert er hele tiden på etterskudd med å betale gjeld. Den gode konsul Smith gir ham stadig nye sjanser. Selv ikke da Sivert virkelig er ute i hardt vær og har begått straffbare handlinger for å få tilgang til mer penger, slår han hånden av Sivert. Og mens Sivert strever med å få endene til å møtes for sin familie, stjeler Petra av husholdningspengene og sitter til slutt med en liten formue.
Spesielt beskrivelsen av Petras personlighet gjorde sterkt inntrykk på meg. Hun unner faktisk ikke sin egen datter å lykkes, og da Severin til slutt velger å gjøre noe helt fatalt, har hun bare forakt til overs for ham.
Dette er etter min mening den beste boka i serien!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDu snakker om hvor meget barna skylder sine foreldre. Det er vel sin mor, Du mener, for jeg har aldri merket at Du syntes vi skyldte far noe. Jeg vil si Deg at jeg synes foreldrene skylder sine barn meget mer. Barnene har ikke bedt om å bli satt inn i verden, og det er heller ikke av hensyn til barnenes fornøyelse at de blir til.