Vi vet om psykopatiske mennesker at de angriper andre mennesker på de punkter hvor disse er minst forberedt og har minst motstandskraft. Har man dette klart for seg, kan man med relativt stor sikkerhet forutse hvordan en psykopat kommer til å handle.

Et menneske uten utilstrekkelighetsfornemmelser, underlegenhetsfølelser og mindreverdighetskomplekser ville vært et sjelløst vesen , en uvirkelig konstruksjon.

De psykopatiske menneskers intense maktkamp innebærer at de stadig varierer sin angrepsretning og sin angrepsmåte. Har det normale individ verget seg mot angrep fra en kant, kommer det neste angrep fra en annen kant. Det utmattende ligger ikke bare deri at disse kontinuerlige angrepene hindrer de normale i å samle seg om sine oppgaver, hindrer dem i å få hvile og søvn , hindrer dem i å ta vare på livets verdier i det hele. Men det ligger først og fremst deri at det stadig spente forsvarsberedskap disse angrep tvinger de normale i å fastholde, i høyeste grad forbruker den fysiske energi, nervekraften og livskraften i det hele.

Menneskene har i den krise verden har gjennomgått ( 2. verdenskrig) , opplevd en periode av psykopatenes absolutte diktatur. Det kom i siste instans av at menneskene ikke forstod psykopatiens vesen og virkemåte, og at de derfor ikke hadde tilstrekkelig moralsk fasthet overfor de psykopatiske menneskers maktkamp, men reagerte med resignasjon , desperasjon og forfeilet sjelelig forsvar. Etter denne krig må det være klart for menneskene hva psykopatien er, og at man derfor ikke under noen omstendighet må la makten gli over i psykopatenes hender.

Ved den egentlige psykopati fremtrer beskyttelsesforanstaltningene i et slikt omfang og i en så tilspisset form at forsvarssystemet antar form av et motangrepssystem. Derfor kan man si at det alminnelige kjennetegn på den virkelige psykopati er tilstedeværelsen av en konstant, altomfattende og helt gjennomført angrepsholdning hos individet.

Når de normale prøver å oppfylle et av en psykopats behov, viser det seg alltid at det egentlig var et større behov psykopaten ønsket tilfredsstillet. På denne måten demonstrerer de psykopatiske individer at andres forsøk på å imøtekomme deres forventning egentlig ikke rekker frem til annet enn å bringe skuffelser. Derved driver de andre til stadig å øke sine anstrengelser for å imøtekomme deres forventning, inntil den grense er nådd hvor de normale mennesker står overfor nødvendigheten av å si nei til oppfyllelsen av videre forventning.

Hvis det er så at moralsk handling er å oppfylle bestående forventning hos andre, følger derav at vi har moralske plikter overfor alle levende vesener som har evnen til å føle forventning. Nå vet vi at evnen til å føle forventning foreligger hos rekken av levende vesener helt fra det punkt i dyrerekken hvor bevisstheten kommer til utfoldelse og helt opp til de høyest utviklede mennesker. Vi har derfor moralske plikter overfor både dyr og mennesker.

Psykopatenes terror i hverdagslivet

De merkeligste fenomener menneskene i den siste tid har opplevd
var den ville irrasjonale aktivitet i diktaturkretsene
og den forunderlige desorienterte passivitet i de demokratiske
kretser i årene før siste krig.

Her vokste det i nasjonalsosialismen fram en bevegelse som åpent
framsatte de sterkeste trusler mot menneskene,
som systematisk bevæpnet seg for å iverksette disse trusler,
og som i fredstid i stor utstrekning virkeliggjorde sine planer.

Og likevel forholdt menneskene seg passive overfor denne bevegelse.
Det ble ikke iverksatt noen åpen organisert motstand mot den.

Bevegelsen ble tvertimot behandlet respektfullt som på linje med
andre kulturbevegelser.
Man lot den skritt for skritt gå videre i sine forbrytelser.

Disse irrasjonale fenomener kan man bare forstå hvis man er klar
over den virkning de psykopatiske individer har på menneskene
i det daglige liv.

Psykopatenes virksomhet og selve livsholdning fremkaller nemlig
hos de normale mennesker en lang rekke reaksjoner,
som tilsammen resulterer i at deres initiativ lammes
og de glir inn i passiviteten.

Uten at man klart ser dette, er det umulig å se de dypere grunner
til den krise verden nylig har gjennomgått.

_

( fulltekst hos nb.no > (nyere forkortet utgave))