Kathleen Rani Hagen
Øyeblikk for evigheten
roman
av Kjersti Anfinnsen (forfatter).
Kolon 2021 Innbundet
Kjøp boken hos
Kathleen Rani Hagens eksemplar av Øyeblikk for evigheten - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Birgitte Solheim erfarer at kjærligheten ikke blir mindre krevende når hun har passert nitti år. Samlivet med og følelsene til kjæresten Javiér er like levende, selv om det kroppslige forfallet fanger og isolerer. Verden innskrenker seg til hjemmets fire vegger og den daglige spaserturen, med små gleder og mye mørke. Birgitte reflekterer kompromissløst over livets vondeste øyeblikk og hva hun bærer med seg av tap, sorg og savn i en verden som fremstår mer og mer fremmed for henne. Øyeblikk for evigheten er en livsbejaende roman om kjærligheten, døden og tilværelsens ensomhet og er andre og siste bok om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim.
Bokdetaljer
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788205559394
EAN 9788205559394
Serie Birgitte Solheim (2)
Språk Bokmål
Sider 108
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 14 4 2 0 0Bokomtaler
Nydelig og tidvis sårt om det å bli gammel. Anfinnsen skriver både klokt og tidvis humoristisk om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim som opplever at verden blir mer og mer fremmed for henne etter hvert som hun blir eldre. Gjennom små og store øyeblikksbilder gjør hun seg observasjoner på det som skjer rundt henne samtidig som hun av og til mimrer tilbake til egen barndom.
Les gjerne hele omtalen min her
I «Øyeblikk for evigheten» av Kjersti Anfinnsen møter vi igjen Birgitte Solheim, som vi første gong vart kjent med i «De siste kjærtegn» frå 2019. Ho er pensjonert hjertekirurg, eldre enn i førre bok, og kjenner på forfall og på at livet går mot slutten. Ho har fått ein kjærast, Javiér, og erkjenner at sjølv om ein må kunne balansere for å leve i eit samliv, gjev det òg store gleder. Romanen er, slik også den førre var, delt inn i ørsmå kapittel, og med humor, vidd og ein liten porsjon bitterheit reflekterer Birgitte Solheim over tap, sorg, sakn, kjærleiken, døden og einsemda. Høyrest det traurig ut? Det er det ikkje. Det er godt og reflektert skrive, og gjev både lått og tårer i augnekroken. Kjersti Anfinnsen er ein forfattar å merke seg.
Bok nr 2 om Birgitte Solheim. Eminent skrive.
Boken fortsetter der den første boken slapp, og tar oss med til den uunngåelige slutten. Det blir en vemodig reise ispedd humor og treffende kommentarer.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Bjørg L. siterer Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen (side 22)
17:40, 31. mai 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg har aldri riktig vært i vinden. Da jeg var barn, var ikke barn viktige. Da jeg studerte og arbeidet, var det en klar fordel å være mann. Og nå, når jeg er virkelig gammel, skal man visst være ung i denne verden.
Tove Obrestad Wøien siterer Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen (side 5)
07:55, 19. juli 2022 2 har det som favoritt.
Jeg blir eldre, mitt liv
begynner å ligne veggene i fraflyttede
rom der bildene er blitt fjernet, ett for
ett. Deres påtrengende fravær blekner
og taler tydelig om bildene som hang der
om kjærlighet som tok slutt, om kjente
ansikter som gikk bort og om rom
der andre en gang skal flytte inn
og rope navn som ikke er ditt og mitt
"Jeg blir eldre" av Stein Mehren
Tove Obrestad Wøien siterer Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen (side 75)
08:07, 19. juli 2022 2 har det som favoritt.
Tiden går og fratar oss verden i en og
samme bevegelse.
Simone de Beauvorir, Alderdommen
Turid Kjendlie siterer Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen (side 79)
08:13, 10. mars 2022 Ingen har det som favoritt.
"Barna til Javiér ønsker at faren skal ha med Hermèsskjerfet på sin siste reise. Jeg forteller dem at jeg ikke kan finne det. Datteren insisterer på å lete etter det selv, så jeg gjemmer det i putevaret.
Da hun kommer, leter hun gjennom hele huset mens hun gråter. Etterpå drikker vi te. Jeg forteller henne at jeg mistenker at Javiér mistet det på toget. Det er ikke noen oppvisning i verdighet."
Tove Obrestad Wøien siterer Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen (side 9)
07:59, 19. juli 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg kan huske at jeg en dag satt bak sofaen og gråt stille over en skadet hest jeg hadde sett i gaten, men verken mor eller far reagerte med annet enn: Hysj. Far var taus, og mor oppførte seg som hun pleide: Hun hadde makt over oss. Hun ga hver og en hva vi trengte og lengtet etter, selv når vi ikke visste hva det var. Da hun hadde vist at hun så og forstod oss, avviste hun oss, en etter en, med så stor kraft at det lignet en avgrunn, en avgrunn ingen siden har kunnet fylle.
Tove Obrestad Wøien siterer Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen (side 11)
08:03, 19. juli 2022 Ingen har det som favoritt.
Selv om vi er enige om må prioritere tosomheten, beholder jeg min gamle leilighet i rue des Thermopyles. Når Javiér er gretten, finner jeg et påskudd for å bo litt hos meg selv. Eller når han blir for ivrig med de milde og kjærlige ordene sine. Slikt bløthjertet pludder. Da tar jeg en drosje til leiligheten for å vanne blomster, følge med på begravelsesbyråer, sjekke en sikring, hente posten, legge møllkuler i skapene, snakke litt med Michel M når han kommer innom. På det meste tillater jeg meg å bli borte i en uke.
Tove Obrestad Wøien siterer Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen (side 30)
08:06, 19. juli 2022 Ingen har det som favoritt.
Lengslene mine blir aldri helt tilfredsstilt. Det har min mor sørget for med avvisningene sine. Kanskje merket ikke min søster seg det, men slikt rammer oftest det første barnet, som får korrigert i hjel følelser og fakter og står igjen som det flinkeste eksemplaret av seg selv. Avspaltet. Et lite fengsel man aldri slipper ut av, man blir ikke levende noensinne. En gang gråt jeg av medfølelse med den jentungen jeg en gang var. Det har jeg ikke fortalt til noen andre.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
