Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Blant Pessoas etterlatte skrifter var de fragmentariske opptegnelsene til en viss baron av Teive. Disse fragmentene er her satt sammen i ei bok. Boka er baronens forklaring på umuligheten av å skape høyere kunst, umuligheten av å leve.
Forlag Solum
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788256012558
EAN 9788256012558
Serie Fernando Pessoa. Verker (3)
Språk Bokmål
Sider 77
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIntelligensens verdighet ligger i å erkjenne at den er begrenset og at virkeligheten befinner seg utenfor den. Å erkjenne, med uvilje eller ikke, at naturens lover ikke bøyer seg for våre ønsker, at verden eksisterer uavhengig av vår vilje, at vårt eget vemod ikke sier noe om stjernenes moralske habitus eller om menneskene som går forbi vårt vindu - i dette ligger fornuftens sanne virke og sjelens rasjonelle verdighet.
Gjennom fraværet oppdaget jeg, slik man oppdager alle tings verdi, at jeg trengte kjærligheten som noe man, lik luften, ånder inn og ikke merker.
Å gi våre følelser verdi og betydning bare fordi de er våre - og gjøre det bevisst eller ubevisst - skyldes en indre forfengelighet som vi ofte kaller stolthet, slik vi kaller vår sannhet alle skapningers sannhet.
Brått ble jeg fyllt av et voldsomt begjær etter å trekke meg tilbake, etter et ubrytelig, endelig klosterliv, grepet av avsky fordi jeg hadde hatt så mange ønsker, så mange håp som jeg i det ytre så lett kunne virkeliggjøre og i det indre så umulig kunne sette min vilje bak. Fra denne triste time stammer beslutningen om å gjøre ende på mitt liv.
Nesten alle moderne sosiale reformer bygger på romantiske forestillinger, og er et forsøk på å påtvinge virkeligheten våre ønsker.
"Århundrenes dypeste og mest dødbringende åndelige tretthet har senket seg over oss - en tretthet født av en indre visshet om det meningsløse i enhver streben og det formålsløse ved alle mål."
At mennesket beskjeftiger seg med seg selv, på den litterære og filosofiske arena, har alltid slått meg som et første tegn på sviktende dannelse. Den som skriver ser ikke at han snakker gjennom det skrevne ord, og derfor er det mange som skriver ting de aldri ville driste seg til å si høyt. Det finnes dem som side opp og side ned forklarer og analyserer sitt vesen, enskjønt det aldri ville falle dem inn å trette en tilhørerskare, om aldri så velvillig stemt, med å bedrive høytlesning av egne personlighetstrekk.
Pikene jeg ikke forførte, ble forført av andre , for noen måtte de forføres av.