Siste boka i serien om Sally og Jim. Det er nesten litt trist. Når jeg er ferdig med en serie, pleier jeg å være glad fordi det var spennende å lese, men også litt trist fordi det ikke finnes flere bøker i serien. Litt rart men slik er det!

Som de forrige bøkene likte jeg The Tin Princess veldig godt. Den er godt skrevet. Forfatteren bruker et rikt språk, men det kan til tider bli litt for komplisert for meg som ikke har engelsk som morsmål.

Karakterene er interessante. De virker som om de er personer som kunne ha levd, og det liker jeg. Da slipper jeg å sitte og lese om personer som egentlig er ganske overfladiske og kjedelige. Det er mye bedre når personene kan reflektere litt over seg selv og verden.

Selve boka handler om Jim og ikke Sally denne gangen. Det er en kledelig forandring. Jim er en fantastisk karakter. Han er modig, omtenksom og sterk uten å bli til den typiske helte-klisjéen. Han er kjapp i hodet og har alltid en kommentar på lur.

Serien heter A Sally Lockhart Mystery, men i denne boka er Sally nesten ikke med i det hele tatt. Hvorfor forfatteren har valgt å gjøre boka til en del av serien og ikke som en frittsttående roman har jeg lurt litt på, men kommet fram til at det må være fordi den handler om de samme karakterene som de andre bøkene.

Handlingen er spennende, og mesteparten foregår i et land som heter Razkavia. Dette er et oppdiktet land mellom Østerrike og Tyskland. Det er gode beskrivelser av landet og tradisjonene der.

Alt i alt er dette en verdig avslutning på serien. Jeg anbefaler virkelig!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.