Ingen lesedato
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den aldrende forfatteren Chris Minnaar har gitt seg i kast med sin siste roman - for ikke å glemme. Spesielt er det minnene om den vakre unge skulptøren Rachel, som han møtte femten måneder tidligere, som han ønsker å holde fast ved. Han blir dratt inn i et nært vennskap med henne og hennes mann George. Chris må snart innse at intimiteten dem imellom kommer til å bli en trussel mot dette spesielle vennskapet. Vevd gjennom denne historien, er beretningen om hans liv og mange kjærlighetsforhold. Og i bakgrunnen får vi et bilde av Sør-Afrika i forandring fra Apartheid til dagens samfunn.
Omtale fra forlaget
Den aldrende forfatteren Chris Minnaar har nesten ikke skrevet noe de siste årene. Men nå har han gitt seg i kast med sin siste roman - for ikke å glemme. Den personen han desperat ønsker ikke å glemme, er den vakre, unge skulptøren Rachel. Han møtte henne femten måneder tidligere, på nyttårsaften, og hun blir hans livs kjærlighet. Han blir også kjent med hennes fotografmann George, og de blir alle nære venner.
Vevd gjennom historien om Minnaars kjærlighet for Rachel er beretningen om hans liv og om hans mange andre kjærlighetsforhold - fra pubertetens første spede forsøk til korte, flyktige affærer, intense erotiske forhold og ekteskap. Og i bakgrunnen får vi et bilde av et Sør-Afrika i forandring, fra apartheid til dagens samfunn.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788203209178
EAN 9788203209178
Omtalt sted Sør-Afrika
Språk Bokmål
Sider 391
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Läser svenska översättningen "Innan jag glömmer"
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSelve Wolfberg Arch, hvor vi rastet en times tid midt på dagen, var praktfull. Man kunne forestille seg at dinosaurer vraltet gjennom den for tusener eller millioner år siden, uendelig mye større og sterkere enn oss, deres puslete etterfølgere. Men de var borte nå. Og en gang ville også vi være borte. Alle våre oppfinnelser og triumfer, våre drømmer og kriger, vår musikk og litteratur og malerier: borte, forsvunnet, ute av minnet. Borte, alle vi har elsket. På denne urgamle jorden ville bare disse ubevegelige steinene gjenstå som vitnesbyrd om hva som hadde vært eller kunne ha vært. Ikke engang som vitnesbyrd, for det ville ikke være noen eller noe igjen til å se dem, tolke dem, forstå noe som helst av dem.