2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I denne boken har vi samlet 21 stemningsfulle,
morsomme, triste og vakre julefortellinger fra noen
av landets beste forfattere.
I Amalie Skrams kjente klassiker «Karens jul» møter vi julens
kalde bakside. I Knut Hamsuns «Julegilde» er det forbudt kjærlighet,
og i Tarjei Vesaas? «Peparkorn» kan man kjenne seg igjen
i barnets utålmodige venting på den store dagen.
Anne B. Ragde, Levi Henriksen og Beate Grimsrud
viser hvordan julen kan by på overraskende, nye vennskap,
bare man tør å åpne sitt hjem. Og Alf Prøysen minner oss på
hvilket arbeid som ligger bak de glitrende hjem, og at
Stemning er mer enn bare julelys.
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282054706
EAN 9788282054706
Språk Bokmål
Sider 275
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Novelleboken gir mange fine lese-øyeblikk selv om ikke alle novellene er like interessante etter min mening, men mange er veldig bra. Skal jeg trekke fram de tre beste må det bli Karens jul, Julegilde og Katja Madonna. Alle disse gjør sterkt inntrykk, og gir grobunn for ettertanke. Den lengste novellen, Engler - finnes de?, var også meget bra.
Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet.
(Fra "Julaften hos sorenskriverens" av Cora Sandel.
Overtroen var folkets poesi og hadde en gang vært dets religion, dets grunnlag, de gamle forestillinger om vesener som var menneskene hulde eller fiendske. Hvem av oss kjente ikke de gamle sagn om jotner, riser, alver og dverger?. For det opprinnelige menneske var det en naturlig tanke at det vide hav, de ville fjell, de skumle skoger, de dype vann, de øde heier, med deres ensomhet og gru, med deres underlig vekslende spill av lys og skygger, med alle deres skygger og gripende naturtoner var et hjem for overnaturlige vesener. Det myldret av dem i sagatiden.
(Fra "Julebesøket i prestegården", Asbjørnsen og Moe)
Vi våknet tidlig om morgenen og ønsket hverandre god jul, men efter grøten måtte vi pent bli på værelset vårt allesammen hele dagen og glede oss til om aftenen, og alle studerte på hva de skulle få. Og utpå dagen fikk alle folkene lov til å komme inn i stuen og stå langs veggene, dere kan tro de var glade, og når treet var tent så fikk de titte på det også, gjennom dørsprekken, både Anne budeie og alle husmennene og dere kan tro de var beveget når de fikk se far drikke juledrammen, og siden leste han et stykke av det nye testamentet – ja det var ikke som nu med krav og misfornøyelser på alle kanter, og siden fikk de mat ut i drengestuen der var både det fete på juleskinken og slikt av julebaksten som på en eller annen måte var blitt mislykket.
....Så var det sølvguttene, som alle hadde nyvasket hår og holdt i hvert sitt stearinlys. Det lyste av skjønnhet og uskyldighet og glitret i øynene deres. Innerst inne ville jeg være en liten sølvgutt. Jeg ville være han som sang solo med engleaktig stemme. I hvert fall en dag i året. Resten av året kunne jeg skrike hysterisk og komme hjem fra fotballtreningen som et monster i søle.
For hvor var disse englemennene resten av året. I et skap ? Børstet man bare av dem støvet og kledde dem og ga dem hvert sitt lys på julaften? De var uvirkelige.
(Fra "God jul - hvor er du?" av Beate Grimsrud)