Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Maria er aktiv yrkeskvinne, men en dag blir hun rammet av hjerneslag. Hun har brukt østrogenpiller en stund. I sykesengen ser hun hva som skjer og hører hva som blir sagt, men hun mister evnen til å tale. I denne situasjonen dukker det opp minner og følelser fra barndommen - opplevelser som hun har fortrengt, men som har formet henne som menneske. Gradvis vinner hun livet tilbake, et rikere og mer reflektert liv enn før katastrofen.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788203191954
EAN 9788203191954
Serie Must
Språk Bokmål
Sider 258
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
wow, hvor skal jeg begynne når det kommer til denne boken. Først og fremst er Anne Karin Elstad en stor forfatter, og jeg fikk først vite om hennes bøker etter en fordypningsoppgave i norsk. "Maria, Maria" har et flott, unikt og utdypende språk. Som dere sikkert vet handler denne boken om Marias hjerneslag, og jeg føler meg like fanget i kroppen min som hovedpersonen når jeg leser denne boken. Med andre ord, har forfatteren klart å forklare dette så godt at du blir en del av handlingen. Boken er veldig troverdig og jeg karakteren Maria var godt beskrevet.
Jeg anbefaler virkelig folk å lese denne boken, for du får et nytt syn på hjerneslag og ikke minst masse kunnskap om det. I 2013 kommer jeg til å lese masse bøker av denne forfatteren, og neste bok ut tror jeg blir "Sitt eget liv" av samme forfatter : )
Jeg liker fortellerstilen til Elstad. Det er bunnsolid og gode skildringer og karakterer. Denne boka er intet unntak, anbefales!
Det vises til forlagets omtale ang bokas handling.
Har lest denne forfatters bøker for mange år sida. Hun har en fortellerstil som føler at du er med i handlingen, denne er heller ingen unntak. Bøkene hennes anbefales på det varmeste.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅ miste håpet, det betyr slutten. Det betyr at du har gitt opp.
...[...]..Det blir uutholdelig å tenke på det nå.. For hun så det ikke den gang, var ikke i stand til å forstå fortvilelsen og angsten som disse stumme blikkene signaliserte til henne. Hun var den effektive og dyktige sosionomen som kom innom av og til og skulle legge hverdagen tilrette for disse menneskene. Var ikke i stand til å se at disse blikkene ba om kontakt, nærhet, ba om at noen skulle snakke til dem, behandle dem som levende mennesker.
Hun skjønner at de (legene) kjennerlojalitet overfor sine kolleger, men dette er også et spørsmål om penger. Behøver de være lojale overfor legemiddelindustrien ?.