Spennende krim som "leste seg selv" når jeg bare kom igang - anbefales!

Bedre enn den første "Boxer" boka, men langt unna Falcone bøkene

Er det mulig å lete etter noen som ikke vil bli funnet?

Foreldre blir satt på prøve
Tenåringsjenta Amy tar et valg. Hun rydder rommet sitt og det eneste som ligger igjen etter henne er et brev på senga om at hun ikke vil bli funnet. Foreldrene hennes er ikke de letteste å overtale og be dem la være siden faren hennes er ekspert når det gjelder kidnappingssaker og moren hennes er politietterforsker. Så selvfølgelig kommer de ikke til å overse at datteren deres har stukket av uansett hvor bestemt datteren deres er. Ting har heller ikke gått som smurt hjemme så kanskje Amy hadde sine grunner til å stikke av, og kommer de noen sinne til å finne henne igjen? Amy vet hvor smarte foreldrene hennes er. Kan hun være hakket smartere enn dem? Foreldrene til Amy er skilt, men samarbeider selvfølgelig når det gjelder datteren deres. Datteren deres, som har vært så dyktig til å skjule sine spor. Og spørsmålene er: Hvorfor gjør hun dette? Har hun rotet seg bort i noe? Er hun levende eller død? Mange flere spørsmål dukker opp under etterforskningen.

I fjor leste jeg Den største straffen av samme forfatter og den imponerte meg dessverre ikke. Det var en bok som ville mye på en gang uten å få til "noe" og det eneste interessante med den boka var hovedkarakteren; Charles Boxer og jeg må lese minst to - tre bøker av samme forfatter før jeg bestemmer meg for å gi opp en forfatter eller ikke for de har jo sine oppturer og nedturer de også. Enkelte ganger lønner det seg for det er ikke bestandig man får et godt førsteinntrykk ved valg av bøker bestandig.

Strammere oppfølger
Dere finner meg aldri er andre bok i Charles Boxer serien. I Den største straffen blir vi først kjent med Charles Boxer, og vi får innblikk i hans karriere og privatliv, og at ting kan være noe turbulent. Dere finner meg aldri er heller intet unntak. I Dere finner meg aldri er det ikke bare Charles som er spennnende å lese om, men også Amy. Hun er mystisk og smart. Hun er en karakter man ikke blir klok på som også er greia. I bok to er det mer interessante ting som skjer enn det var i Den største straffen. Der var ikke alle aspekter like spennende å følge med på og opplevde første bok i denne serien som veldig seig. En bok bestående av mange innvendinger og karakterer, og selv om første bok var detaljert og inneholdt mange scener, opplevdes innholdet som meget stillegående likevel. Dere finner meg aldri er annerledes for her er det en strammere line. Plottet er engasjerende og karakterene er mystiske og vekker nysgjerrighet. Man vil faktisk vite hva som skjer og man prøver å gjette underveis. Da er det lettere for oss som leser å bli mer delaktig istedet for å lese "passivt".

Robert Wilson har en nøktern måte å skrive på. Det går ikke så fort i andre bok i serien heller, men likevel er intensiteten større, den sniker seg innpå og man blir mer involvert som leser. Dette er også en thriller som tar forskjellige vendinger. Det er ingen "rett frem" plott der man blir servert med teskje. Både karakterene og plottet er like engasjerende og mystiske.

Andre bok i Charles Boxer serien: Dere finner meg aldri er en thriller med saktegående start. Det er ingen grunn til å miste tålmodigheten av den grunn for intensiteten tar seg opp sakte, men sikkert og det er verdt det. Dette er en bok som legger vekt på snikende vendinger fremfor fart og mange overdrivelser. Det som hindrer denne thrilleren til å ta meg med storm er at enkelte partier blir noe stive og malplasserte, og man fikk ikke den brakende avslutningen man hele tiden ventet på. Det ble ingen hjemsøkende slutt, noe man nesten forventer av en thriller.

Leseliste.