Vi har tre måter å lære på : Vi kan se, vi kan høre og vi kan lese. Hva man lærer mest av, det beror på anlegg og på vane

Lykken (Jeg besverger dig, 1934)

Lykken er det som du venter på,
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.

Øverland endret diktet første strofe

En Hustavle (Hustavler,1929)

Der er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Vi holder livet

Vi holder livet i en knyttet hånd
Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.

Det tåler gjerne spott og overlast
når bare det får holde noe fast.

En mann, et barn, en drøm skal være vår
og evigheten måles ut i år.

For i vår gåtefulle, blinde angst
blir alle ting erobring eller fangst.

Vi bærer skrekken med oss natt og dag,
den bleke skrekk for hjertets nederlag.
Forfatter: Inger Hagerup
Fra diktsamlingen; Den syvende natt fra 1947

ingenting?
ingenting
vær så snill
vær så snill, hva da?
det er aldri ingenting, kan du ikke bare si hva det er?
det er ingenting
.....
det er du som lager et nummer av det .....

bissi på jobb
ringer deg siden

Is, eden

I landet Altforsent
gror månen i våt jord,
og alt ihjelfrossent
gløder til og gror.

Det har øyne, de ser ut
som klokkeklare kloder.
Natta, natta, lut.
Det ser, vår øyenpode.

Det ser, det ser, vi ses,
jeg ser deg som du sås.
Oppstandelsen er is,
før time går i lås.

Ønske

Røtter krummer seg:
under
bor kanskje en muldvarp...
eller en dverg...
eller bare jord
og en sølvstripe vann...

Bedre
med blod.

Frosken

Frosken
er kommen fram
og opnar sitt gap
for å syngje
til stråets pris
som er så fagert
grønt og ufatteleg
og rører himlen ---

Fugl

Fugl flyg inn
i ny bleik morgen
vengjene slær
svinte lydlause slag
-på flukt
frå ein som har byrja
rørt på seg
i sitt nattlæger

Smilet ditt

Smilet ditt
henta eg
frå stjernune
rørslene dine
frå vinden
i graset

ein dag
kjende eg
tung mold
vega i hendene

Eg er stilla og kongen i skogen

Barnet
som slegen av redsle
rømde attende
dei fyrste stega
inn i det vesle skogsnar
-og spurde
kven kongen i skogen var
-så stor ein konge

Barnet
som våga seg
lenger og lenger inn
stiltrand seg på tå
fekk brått ein dag
den kongen sjå
stige høg og breiherd fram
i vindpusten
og høyrde han tale:

-Eg er stilla
og kongen i skogen
eg bur attom dei store tre
oppunde berget grå
i skuggan tett attmed
mellom stein og strå

eg bur i hjarte ditt
og er i tankan dine
eg tala til deg titt
då du låg sjuk unde sengelinet

Barn
eg er stilla
og kongen i skogen
gøym deg her
og kvil eit lite bil

Tre kort-dikt

Sletta blir farga
av ei raud morgonsol

i kanten
stend oksane
med tunge bringur

Død
som ei kjærleg mor
hev du bore meg
eit barn
på trygge hender
mot viddene i stjerneljoset

Du som lærde meg
plukke blomar
på engene
no skal eg ut
og rydje urskog

Eg rodde min båt

Eg rodde min båt mellom holmar og skjer
eg rodde og leita, men fant intet der.

Så rodde eg båten langt ut i fra land
i skodda omkring meg, eg såg 'kje det grann.

Men seinare var det at stormen braut laus
eg rodde for livet mens sjela mi fraus.

Eg tenkte, ei vik kan vel gi mg litt le
men ikkje ein stad var å legga innte'.

Så sleit eg meg fram på det opprørte hav,
men vonbrot var alt det som leitinga gav.

Men stormen har stilna og båten glir inn,
og blikkstille sjøen der kveldsola skin.

Eg kvilte på årene nå, av og te,
det kjennes så godt å få komme i le.

Når sola går ned, ligg min båt ved ei strand,
og eg vandrar inn mot det ukjente land.

Brev til Gud

Kjære Gud som bor i Himmelen
og som alt på jorden ser.
Jeg vil skrive denne gangen
-brevet er fra Vesle-Per.

Det er vondt for oss her nede
ingenting er som det var.
Mor kan ikke leke med meg
men det gjorde alltid far.

Det var det, jeg tenkte spørre
om å låne far til jord.
Bare for en bitte liten
stund til Vesle-Per og mor.

Mor har sagt at opp i himmelen
det går englene med bud.
Vil du sende en å hente
dette brev, Kjære Gud.

Jeg skal legge det i toppen
på et tre i haven vår.
Rett opp i et fuglerede
som jeg sanste på i går.

Men nå er jeg trett og søvnig
og kan ikke huske mer.
Kjære Gud, send far ned til oss!
Vennlig hilsen, Vesle-Per.

Johan Falkberget

Bergstadens store dikter
falken fra Rugeldalen
speidet ut over vidda
badet i sol og snø.
Der fra de store høyder
så han sitt eget rike
så han med drøm i blikket
hen over Rugelsjø.

Han som i hard tider
svingde sin bergmannsslegge
levde med folk i armod
i dagers og netters strev.
Kjente som ingen andre
livet fra gamle Røros
han som ved Rugelsjøen
bergstadens saga skrev.

Gammal hugselapp

vekk han
piss han
kle han
et han
gå han på jobb
jobb han

snakk han
gå han tilbake
kvil han
legg han
og sov han
og drøym han godt

Einar Økland

Leveregel

Spytt ikkje på folk.
Piss dei heller
oppetter ryggen,
og du skal leva
lenge i landet.

Sigbjørn Heie

Snerk

den snerken på hjernen

betyr berre ein ting

min barndoms kakao
har kolna
mens eg var ute og flaug

Einar Økland

I det fremmede

Sitte I det overfylte lyset
sammen med meg selv.
Lat som, med et smil
lånt av en dårlig
skuespiller.

Kolbein Falkeid

Noen kvelder er så stille

Noen kvelder er så stille
Du kan legge øret mot vannflaten, høre
havet komme

Torgeir Scchjerven