Barrierebryteren

om Kristine Bonnevie

av (forfatter).

Nasjonalbiblioteket 2020 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (1 terningkast.)

3 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Kirsten Lunds eksemplar av Barrierebryteren - om Kristine Bonnevie

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

Biografi

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra forlaget

«Hun går bokstavelig talt til kjernen i livets hemmeligheter»

Kristine Bonnevie er kjent som Norges første kvinnelige professor, men det er ikke alt som gjør henne til en sann pioner. Innen biologien lå hun i forskningsfronten også internasjonalt, og hun spilte dessuten en avgjørende rolle for bedringen av studenters vilkår. Bonnevie var en ivrig fagformidler, og i ett og alt preges livshistorien hennes av et særegent engasjement. Hun søkte svar på store spørsmål: Hva er liv, og hva er menneskets plass i naturen?

Omtrent hundre år etter jobber Dag O. Hessen med de samme spørsmålene. Fra sin arbeidsplass i Kristine Bonnevies hus, biologibygningen på Blindern i Oslo, skriver han fram historien om en kvinne som brøt flere barrierer enn de fleste, i en tid da høyere utdannelse og forskning var forbeholdt menn.

Bokdetaljer

Forlag Nasjonalbiblioteket

Utgivelsesår 2020

Format Heftet

ISBN13 9788279654575

EAN 9788279654575

Serie NBs populære

Omtalt sted Norge

Omtalt person Kristine Bonnevie

Språk Bokmål

Sider 48

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Bonnevie (1872 - 1948) var datter av Jacob Aall Bonnevie (1838–1904), skolemann og stortingsmann, og halvsøster til juristene Thomas Bonnevie (1879–1960) og Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972).

Hun tok eksamen artium i 1892. Hun begynte deretter på medisinstudier, men etter kort tid skiftet til zoologi. Hennes forskning kan deles inn i 3 epoker;

  • arbeid med marinbiologi,
  • cellebiologi,
  • arvelighet og genetikk.

I utlandet, med 1 års opphold (1900–1901) hos den høyt ansette professoren Theodor Boveri ved universitetet i Würzburg, ble hun opptatt av cellebiologi og cytologi, og dette fikk avgjørende betydning for hennes valg av doktoravhandling: «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos östergreni», som hun forsvarte ved disputas i 1906. Hun ble den første kvinnen som oppnådde doktorgrad i realfag ved et norsk universitet.

Etter forslag fra hennes gamle velgjørere & kollegaer, professorene Georg Ossian Sars og Robert Collett, ble Bonnevie som første kvinne innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.
På den tiden kunne ikke kvinner å inneha embetsstillinger, men hun kunne bli professor ved Bergens Museum som var en stiftelse på det tidspunktet og ble innstilt til et professorat der i 1910.

Sars og Collett ble engstelige for å miste den effektive og faglig oppdaterte Bonnevie, og de påvirket Stortinget til å vedta Lov av 9. februar 1912. Denne loven kalles også «Lex Bonnevie». Kvinner kunne deretter, på linje med menn, få embeter i form av professorater ved et universitet. Hun ble ansatt ved Universitetet i Oslo 4. juli 1912.

Bonnevie etablerte Institutt for arvelighetsforskning i 1916 - en vitenskapelig motvekt til Den konsultative norske komité for rasehygiene som i 1908 ble grunnlagt av John Alfred Mjøen (1860–1939). Bonnevie : «I vårt kultursamfund finnes det ingen rene raser» og «en rendyrking av en rase er derfor et alvorlig skritt mot naturen».

Hun var en klar antinazist og listes blant Norges viktigste kvinner i arbeidet med å få jøder over til Sverige under andre verdenskrig. Hun var kjent for sine inspirerende forelesninger og gjorde en stor innsats som populærvitenskapelig forfatter, foredragsholder og oversetter.

Hun gjorde også en imponerende innsats som initiativtaker til studentkantinene Aulakjelleren og Blindernkjelleren, dessuten Studenterhuset i Schultzgate 7 og Studiehjem for unge kvinner i Geitmyrsveien.

NrK Historiske storheter - Kristine Bonnevie

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Her er mine bøker om emnet. Jeg har lagt til
Kristine Bonnevie - Norges første professor (22.05.23)


Godt sagt! (2) Varsle Svar