Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser, helse og utvikling av sykdom?
Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv sjelden tas hensyn til i behandlingsapparatet. Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse.
I denne boken gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver han hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor, uten at de det gjelder får nødvendig hjelp i helsevesenet.
Matés vei til et helhetlig liv handler i sum om at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I denne boken gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker.
Forlag Flux
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788283840209
EAN 9788283840209
Språk Bokmål
Sider 366
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketUtvikling er en prosess som handler om å bevege seg fra å være fullstendig regulert av det ytre til å være selvregulert, så langt vår genetiske programmering tillater det. Godt selvregulerte mennesker er de som er best i stand til fruktbar samhandling med andre i et samfunn, og til å fostre barn som også kan vokse opp og ble selvregulerende voksne.
Barn og nyfødte dyr har i praksis ingen evne til biologisk selvregulering. Deres indre biologiske tilstand, det vil si hjertefrekvens, hormonnivåer og aktivitet i nervesystemet, avhenger fullstendig av deres forhold til omsorgsgivende voksne. Følelser som kjærlighet, frykt eller sinne ivaretar behovet for å beskytte selvet samtidig som grunnleggende relasjoner med foreldre og andre omsorgspersoner pleies. Psykisk stress består av det som måttet true den unges opplevelse av en trygg relasjon med den voksne, fordi ethvert brudd i relasjonen vil skape turbulens i det indre miljøet.
Når foreldre mislykkes i å kommunisere ubetinget aksept overfor sine barn, er det fordi barnet mottar foreldrenes kjærlighet, ikke ut fra hvordan foreldrene ønsker at det var, men slik den gir seg uttrykk gjennom foreldrenes personlighet. Dersom en mor eller far er stresset, vil han eller hun bære på uforløst frykt eller være urolig på grunn av egne udekkede behov. Da vil barnet sannsynligvis oppleve å være utsatt for proksimal forlatthet, uavhengig av foreldrenes intensjoner.
Når en forelder ikke klarer å bidra med det som trengs for å opprettholde en relasjon, må barnet gjøre det. Det gjør hun ved å være flink pike. Det gjør hun ved å være veslevoksen, ved å være intellektuelt moden. Når hun kommer i en alder da hun kan tenke abstrakt, rundt tretten eller fjorten, når de koblingene i hjernen faktisk skjer, blir hun plutselig din intellektuelle klangbunn. Forholdet baserer seg ikke på hennes behov, men på dine.
Når vår psykologiske evne til å skille selv fra ikke- selv er satt ut av spill, blir svekkelsen nødt til å berøre fysiologien vår også. Undertrykt sinne vil føre til en forstyrret immunitet. Den manglende evnen til effektivt å bearbeide og uttrykke følelser, og tendensen til å ta seg av andres behov før man tar stilling til sine egne, er et vanlig mønster hos folk som utvikler kroniske lidelser. Disse mestringsstrategiene representerer en utvisking av grenser og forvirring rundt hva som er selv/ikke selv på et psykologisk plan.
Et lite barn er kanskje ikke kognitivt klar over familiens vanære, men følesesmessig tar han til seg alle de negative psykiske vibrasjonene i et belastet familiesystem. Følelsesmessig avstengning og utfasing av virkeligheten er hjernens lettest tilgjengelige forsvar.
Det som er viktig å få med seg her, er den felles funksjonen immunitet og emosjoner har: Først "bevisstheten" om et selv, etterfulgt av bevisstheten om ikke-selv, så gjenkjennelsen/anerkjennelsen av det som er næringsgivende og det som kan være en trussel, og til slutt en aksept for livsendrende påvirkning, parallelt med evnen til å begrense eller eliminere fare.
Hvis du må velge mellom å føle skyld og bitterhet, velg da skyld, alltid, ... Hvis "nei" tynger deg med skyld, mens "ja" legger igjen bitre spor, gå da for skyld. Bitterhet er sjelens selvmord.