Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I et hus ved fjellet sitter en kvinne og tenker tilbake på ekteskapet hun hadde. Ennå har hun ikke fått gått Klokketind, og det var i år hun skulle gjøre det. Er det for sent nå? Dette er en roman om kjærlighet, om den som var og om den som kan komme.
Omtale fra forlaget
Klok og varm roman om en moden kvinnes kjærlighet, både om den som var - og den som kan komme. En kvinne går og rydder i familiens gamle hus ved fjellet, slik at det skal bli mindre å gjøre for dem som kommer etter henne. Hun tenker på kjærligheten, og på ekteskapet mellom henne og hennes avdøde mann Sven. "Et samliv består av dette, kanskje. Å være glad i noen tross alt," tenker hun. Hun kjenner at høsten nærmer seg. Men hun vil ikke reise hjem til leiligheten i byen. Nå er det bare fjellet hun lengter etter, fjellet som aldri svikter. Ennå har hun ikke fått gått til Klokketind. Det var i år hun skulle gjøre det, men det er vel for sent nå. I nabohuset er det flyttet inn et ungt par med to barn, som kommer for å hjelpe henne i hagen. Hun steker vafler til dem. Denne sensommeren er også deres farfar med, Leon. Kanskje kommer de seg til Klokketind sammen? Britt Karin Larsens roman Det kan komme fine dager er en roman om kjærlighet, om den som var og om den som kan komme.Britt Karin Larsen (f.1945) har en stor litterær produksjon bak seg. Hun har mottatt en rekke priser for sine bøker, bl.a. fikk hun Oslo og Bærum Riksmålsforenings litteraturpris 2001 for romanen Duggpunkt ved daggry.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788210047787
EAN 9788210047787
Språk Bokmål
Sider 146
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
for ilden er som kjærligheten, den dør hvis den får for mye på seg, den må ha luft, må puste, som alt levende på denne jorda.
To steder finnes kjærligheten, blir det sagt, i livet og i bøkene, de som ikke har det første søker seg mot det siste.
Hender det at de holder rundt hverandre om natten, tro? Eller er de for gamle for det? Når blir man for gammel for det, å kjenne gleden ved en elsket kropp inntil sin egen?
Når skal hun selv bli et voksent og disiplinert menneske, tro? Ofte gjør hun det hun har mest lyst til i stedet for det hun burde, fortaper seg over en bok, for eksempel, en blomst, et merkelig mønster i et stykke tre, både Sven og døtrene har ertet henne for det, at hun så lett distraheres, mister tråden, beskjeftiger seg med det unyttige istedet for det nyttige.
for skjønnheten er som grusomheten, den kan bli for stor for et menneskehjerte, bli slik at en må skjerme seg mot den, snu seg til en annen kant.
Som Jakob Sæthre oppfordret til; her er min ti på topp liste.
Skjønnlitteratur som hovedsakelig handler om alderdommen.
Kom gjerne med tips!