Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boken skildrer Aleksander og morens møte med hjelpeapparatet, fordommene i samfunnet og hvordan legene gradvis forandrer den glade gutten til en pillenarkoman. En rusmisbruker. Hvordan han til slutt gir blaffen, hater livet sitt og spiser alt han kommer over av tabletter. Hvordan han og moren prøver å kjempe seg ut av problemene. En sterk bok om en virkelighet mange ikke engang vet at eksisterer.
Forlag Nova
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282810500
EAN 9788282810500
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 198
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Aleksander innfrir ikke helt forventningene fra omgivelsene rundt seg. Verken i barnehagen eller på skolen. Når han er ti år gammel får han diagnosen ADHD og legene gir ham Ritalin. Dette er bare begynnelsen. For hvert nye symptom, om det så er symptomer som skyldes abstinenser fordi han slutter med Ritalin, får han en ny diagnose som behandles med nye medisiner – sterke og avhengighetsskapende medisiner.
Det er moren til Aleksander som skriver denne boken, som skildrer hvordan hun sakte, men sikkert ser gutten sin gå til grunne, og hvordan hun på ingen måte har noe som helst å si i møte med et hjelpeapparat som forvandler Aleksander til en pillenarkoman.
Som før klarer jeg ikke helt å anmelde slike «historier fra virkeligheten» på vanlig måte. De litterære kvalitetene kommer i bakgrunnen for de sterke historiene. For dette er en sterk historie, dog ikke overraskende hvis man har fulgt litt med i media. Det er mange som får samme behandling som Aleksander. Som forventes å passe inn i vår A4-samfunn, og som får diagnoser nærmest kastet etter seg hvis man avviker fra normen, og dette blir man medisinert for. Når vi helt klart ser at med bare litt tilrettelegging og terapi, så vil disse menneskene fungere veldig godt i samfunnet…
(Så var det dette med å ikke starte en debatt om temaet da…)
Alt i alt en bra bok om temaet, og det er vondt å lese om denne morens kamp mot det såkalte hjelpeapparatet.
[Det er mamma som er jeg-stemmen i boken, og det er hennes historie vi får, men den handlingen dreier seg om er Alexander, og hans kamp for å få leve et anstendig liv. En ADHD diagnose fører med tiden Alexander innover i "systemet" til, muligens velmenende psykiatere, som medisinerer gutten på et spinkelt grunnlag. Jeg sitter og rister på hodet med klump i halsen mens jeg leser, det er hjerteskjærende å ta del i deres kamp for å forstå, og for å bli hørt og trodd på.
Jeg håper inderlig at det ikke er mange som kjenner seg igjen i denne boken, men jeg frykter at det kanskje er det. Dette er en bok alle burde lese, også de "utsatte" yrkesgruppene her. Vi har alle godt av å få et bilde av hvordan vi kan bli oppfattet av menneskene vi er til for.
En bok som er rask å lese, men umulig å glemme!]1
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket