Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En morgen finner Alice Goodwin igjen verdenskartet hun tegnet som barn. Da hun kommer ned i stuen igjen, er Lizzie,ett av de fire barna som lekte der, forsvunnet. Like etterpå blir Lizzie funnet druknet i tjernet i hagen. Lizzies død åpner døren mot det store mørket for familien Goodwin. Boka handler om å falle i unåde, om mennesker som mister grepet på tilværelsen og famler etter nytt fotfeste. Den forteller også om sladder, og om hvilke ødeleggelser det kan forårsake.
Omtale fra forlaget
En morgen finner Alice Goodwin igjen verdenskartet hun tegnet som barn. Da hun kommer ned i stuen igjen, er Lizzie,ett av de fire barna som lekte der, forsvunnet. Like etterpå blir Lizzie funnet druknet i tjernet i hagen. Lizzies død åpner døren mot det store mørket for familien Goodwin. Boka handler om å falle i unåde, om mennesker som mister grepet på tilværelsen og famler etter nytt fotfeste. Den forteller også om sladder, og om hvilke ødeleggelser det kan forårsake.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1995
Format Innbundet
ISBN13 9788202147327
EAN 9788202147327
Språk Bokmål
Sider 405
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Alice, Howard og de to små døtrene har nylig flyttet til et gårdsbruk i Wisconsin, men familien blir uglesett av naboene. Alice har kun en venn, Theresa, og denne dagen er det Alices tur til å passe Theresas barn i tillegg til sine egne. Det er en varm dag, og bading står på programmet. Mens Alice leter etter badetøyet sitt, leker de 4 barna i stuen, men da Alice kommer tilbake, har et av Theresas barn forsvunnet. Noe senere blir lille Lizzie funnet druknet i tjernet på eiendommen.
Utrolig interessant tema om hvordan en persons uttalelse kan få snøballen til å rulle.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg klarte ikke å opparbeide sympati for unødvendige gjenstander som løpere. Hvorfor vaske bordet, feie gulvet, rette på teppene, tørke kjøkkenbenken etter hvert måltid, når vi straks kom tilbake for å ødelegge det jeg hadde strevet for å få pent? Jeg spør halveis i spøk.
Jeg beveget meg, beveget meg hele tiden, tvang hendene og føttene til de vanlige oppgavene. De fleste kjenner vel det gamle ordtaket: "Lev som om du skal dø i morgen, dyrk som om du skal leve bestandig." Jeg tror jeg har forsøkt å etterfølge det ordtaket i gode og vonde dager. Pust dypt, nyt øyeblikket, gled deg over det du har.