Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den eneste roman Novalis rakk å skrive før han døde 29 år gammel. Her møter vi for første gang romantikkens symbol "den blå blomst". Den samler romantikkens verdensanskuelse om et underlig kjærlighetens, fredens og evighetens rike i foreningen mellom himmel og jord.
Omtale fra forlaget
HEINRICH VON OFTERDINGEN
Dette er den eneste roman Friedrich con Hardenberg - NOVALIS - rakk å skrive før han døde 29 år gammel. Her møter vi for første gang romantikkens symbol "den blå blomst". Et idealistisk hovedverk i verdenslitteraturen som samler romantikkens verdensanskuelse om et underlig kjærlighetens, fredens og evighetens rike i forening mellom himmel og jord. Den blå blomst og romanen er preget av en stor dikters klare enkelhet. En kultbok for alle med lengsel mot det poetiske fjerne og gåtefulle - de fødte romantikere.
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788274881099
EAN 9788274881099
Genre Romantikk
Språk Bokmål
Sider 189
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVåkn opp i deres celler,
Nå barn av gammel tid:
Kom ut av hver en kjeller,
Møt morgenen med flid.
Jeg spinner deres tråder
Til én og samme tråd;
Ei lenger striden råder,
Nå sammen vi skal gå.
Enhver i alle lever,
Og alle i enhver.
Vi på det samme vever,
Det samme hjertet er.
Kun sjel er dere ennå,
Kun drøm og trylleri.
Gå inn i hulen, gå på!
Og få de tre på gli.
Er ikke enhver, selv den mest forvirrede drøm, en besynderlig tildragelse, som selv uten tanke på guddommelig tilskikkelse er en betydelig flenge i det hemmelighetsfulle forheng som med tusen folder faller ned i vårt indre?
Flos heftige ånd ble fulgt av den rolige fjære. De gamle orkaner la seg ved de hete, lidenskapelige jordskjelvs bryst. De ømme regnskurer så seg om etter den farverike bue som sto der blek og langt borte fra solen, som trekker den til seg. Den grove torden skrallet over lynenes dumheter bak de utallige skyene, som sto der med tusen fortryllelser og lokket de fyrige ynglinger til seg. De yndige søstre, Morgen og Aften, gledet seg stort over de to nykomlinger.