Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Etter å ha ligget sunket i jorden i over 2000 år ble restene av Babylon gravd fram av arkeologer på begynnelsen av 1900-tallet. Byen er omspunnet med en rekke myter og har en helt særegen plass i vår kultur, å tross av sin plass i den fjerne fortiden.
Byen er særlig kjent for Babels tårn, og gjennom uttrykk som «babelsk forvirring» og « det babylonske fangenskapet». Helt fra sivilisasjonens vugge har den vært forbundet med imponerende murer og lusuriøse hager. Men kort etter sin blomstringstid ble denne oldtidens metropolis begravd og glemt. Isteden overtok Babylons renommé som en overflodens og ondskapens by, formet av Bibelens forestillinger.
Hvorfor fortsetter Babylon å fascinere helt inn i vår egen tid? Babylon kommer til uttrykk selv i samtidens popkultur: som romskipet Nebuchadnezzar i filmen Matrix, in popkulturens sanger og i romantitler. Vi bygger stadig høyere bygninger og tårn, enten det er i Dubai, Shanghai eller New York. Hvorfor fungerer Babylon så godt som metafor, til å beskrive motstandere og fiender med deres makt og ambisjoner, deres ondskap og forfall?
For å svare på disse spørsmålene tas leseren med på en oppdagelsesferd gjennom kildene til de mange forestillingene om Babylon gjennom tidene, fra Bibelens og andre antikke tekster til ruinene arkeologene gravde fram for et århundre siden.
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788243008335
EAN 9788243008335
Omtalt tid Oldtiden
Språk Bokmål
Sider 208
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOfte framstod de europeiske hensiktene som gode. Man ville bevare sporene av fortiden, som dagens innbyggere i området ikke anså som viktig, ble det ofte hevdet. Men denne tilnærmingen røper også den gjengse eurosentriske holdningen hvor andre folkeslag og verdensdeler ble ansett som helt naturlig mindreverdige.
De gamle mesopotamiske sivilisasjonene ..., ble mottatt og tolket som en del av Vestens historie. Mer enn noe annet var det Bibelen som gjorde disse gamle kulturene interessant for europeerne. Jakten på gjenstander til museene, interessen for egen fortid og den geopolitiske interessen gikk hånd i hånd. Samtidig fantes påfallende liten interesse for de menneskene som faktisk levde i disse områdene.
Når arkeologer graver fram en gjenstand eller tekst, et palass, tempel eller kanskje en hel by, er det fristende å tenke seg at man da får en umiddelbar tilgang til fortiden. Men en gjenstand som blir gravd fram i en helt annen tid på denne måten, blir alltid fortolket i utgraverens samtid, om ikke ennå senere. Gjenstander, rester etter menneskers liv, er i seg selv stumme. Et funn må alltid fortolkes, og noen må tolke det, gi det en stemme. Og fortolkeren har sin egen sammenheng og forståelse av hva hun/ han ser, kjenner, beskriver, leser og forstår.
Men særlig etter salget ved Waterloo, da britene konfiskerte de fleste skattene i Louvre, fikk Frankrike en fornyet agenda om å skaffe nye utstillingsobjekter.
I 1847 åpnet den første utstillingen av assyriske monumenter i Europa. Det falt ingen inn på denne tiden at det skulle være galt å ta med seg funnene fra utgravningene til Europa. Det gjaldt å være blant de første som oppdaget fortiden og på den måten kunne kreve æren av å forvalte denne arven.