Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forteljinga handlar om kjærleiken mellom det unge paret Alida og Asle og er ei fortsetjing av forteljinga "Andvake". De har fått eit barn, og har no reist frå Bjørgvin. Asle som no kallar seg Olav vil dra attende til byen for å kjøpe ei gåve til Alida, men det går ikkje slik han drøymer om.
Omtale fra forlaget
Olavs draumar er ei draumelik, urovekkjande og klaustrofobisk forteljing, mest som ei bibelsk likning. Med sitt enkle og ladde språk skapar Fosse ei lysande skildring av kjærleiken mellom dei to unge.
Alida og Asle kom i Andvake til Bjørgvin der ho fødde eit barn. I Olavs draumar forlèt dei byen, men Asle, som no vel å kalla seg for Olav, vil dra attende til Bjørgvin for å kjøpa ei gåve til Alida. Men det går ikkje slik han drøymer om.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788252180374
EAN 9788252180374
Serie Trilogien (2)
Omtalt sted Bergen
Språk Nynorsk
Sider 79
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 2015
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Olavs draumar ble for meg litt kjedelig. Da jeg leste Andvake fikk jeg en ny opplevelse, Fosse skriver så annerledes at jeg ble glad og man fikk muligheten til å bli kjent med Asle og Alidas kjærlighet. Men i Olavs draumar er ikke språket nytt for meg lenger, og historien er trist og forutsigbar.
Flott oppfølger. Nydelig beskrivelse av Olavs mareritt - fortiden som ikke slipper taket, skyldfølelsen og redselen for å svikte sine nærmeste.
Dette blei for mykje mellom linjene og for kjedeleg. Det er nok meg det står på. Jon Fosse er ein gud, visst nok. Siste sida av boka vakte noko i meg, men eg hadde forta meg gjennom og skumlese. Det er som om lesaren må lide seg gjennom for å forstå lidinga i boka.
"Olavs draumar", Jon Fosse
Jada, Fosse er ein god dramatikar, ein god forteljar, ein luring som forskar og prøver ut rammene for språket, då han skriv skildrande, flytande i både tid, inntykk og uttrykk, og minnar oss på at minnene frå fortida påverkar trua om framtida, og at både minnene og trua påverkar handlinga vår i nåtid - som etter ei stund blir fortid, før ho snikande kan innhente oss igjen, og når han skriv lange avsnitt om dette med kommasykja, jada, då gjeld det å halde tunga rett i munnen skal ein få noko ut av dette.
Denne forteljinga høyrer i hop med Andvake, men vart for meg språkleg jåleri og ikkje særleg spanande, sjøl om han sjølvsagt, som den dramatikeren han er, klarte å skape ei mørk skrekkfilmspaning heile vegen heim til vår Herre. For det måtte gå som det gjekk med med vår venn Asle, som glapp taket i Andvake.
Vakkert og vondt
En slags novelle vil jeg kalle det. Falt ikke helt i smak.
I dette andre bindet av Trilogien vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.
Kvar går vi, seier Alida
Nei sei det, seier Asle
Vi går der vi kjem, seier ho
Vi kjem der vegen oss fører, seier han