Glad jeg fortsatte selv om første bok ikke tok meg helt med storm. Denne boka er bedre synes jeg, ikke fullt så klaustrofobisk. Vakre skildringer av årstidene bl.a.

Har du lest bok 1 og ikke vet om du orker mer?
I bok 2 legger hovedpersonen ut på jakt etter årstider, og denne boka er lettere å lese enn den første. Ikke like repeterende, det skjer litt mer. Og etterhvert fikk jeg en følelse av at forfatteren har en plan og et budskap som smått om senn skal fram til både hovedpersonen og leseren.

Solvej Balle skriver veldig godt og denne er i likhet med den første boken innpakket i trivielle gjøremål,litt på samme måte som Helle Helle gjør det og deler av boken var veldig «Helle-Helle-isk» om jeg skal bruke det uttrykket. Reisene rundt i Europa og tidsreisene gjorde denne boken noe mindre klaustrofobisk enn den forrige boken. Den er også til tider ganske spennende for det ligger liksom noe under og ulmer, ikke som en krim men som at det kan skje en overraskelse underveis. Gitt det er tydelig merket underveis hvilken dag vi befinner oss i til enhver tid så kan romanen ligne litt på dagboknotater, noe som fungerer veldig godt med denne type roman. Underveis i lesingen undret jeg meg over hvordan forfatteren skal finne stoff til ytterligere fem bøker i serien, men det var ingen grunn til «bekymring» fra min side for på de siste sidene mer enn hinter forfatteren om en ytterligere dimensjon og det er for meg å håpe at den tredje boken snart er ferdig oversatt til norsk. Sci-fi er jo egentlig ikke helt min greie men denne serien har jeg virkelig falt for og jeg ser veldig frem til fortsettelsen.

Bok 2 av 7 er like god som den første boken i serien. Et imponerende prosjekt forfatteren har satt i gang.
Hele omtalen kan leses her.

BOKOMTALE: Om utregning av romfang 2 av Solvej Balle. Leseeksemplar fra Press

Tara Selter henger fortsatt igjen i den attende november. Hver eneste dag som hun våkner opplever hun den samme dagen, mens for alle andre er det første versjon av dagen, og det som skjedde i Taras versjon er slettet fra hukommelsen deres.

Artig idé, og kreativt, men kunne ønsket meg en avslutning i neste bok :)
Les hele omtalen min her

Jeg ser at mange her inne mener denne andre boken er bedre enn den første boken, men for meg er det omvendt. Nå ble jeg veldig fascinert av den første, stupte inn i den, ble revet med og leste den på én dag! Slik gikk det ikke denne gangen, - både hovedpersonen og jeg var jo nå innforstått med at verden virkelig hadde stoppet opp for henne på den attende november. Så etter å ha opplevd dette sjokket i første bok, har hun nå roet seg, - veldig mye. Hun lever først helt uten mål og mening, men finner så ut at hun savner årstidene, og hun begynner å reise rundt for å oppleve disse, - og vi får fine og tette skildringer av det typiske for de forskjellige årstidene. Men jeg må innrømme at jeg ble litt for opphengt i hvordan det hele fungerte, og jeg følte nok at hun ikke var helt konsekvent, - eller så var det bare i mitt hode det gikk litt i surr, - jeg skal ikke prøve å forklare problemene her!
Heldigvis skjedde det flere ting på slutten av boken som ga mer mening til dette rare, stillestående livet hennes, så den tok seg opp, men ikke nok til at den får en sekser, som den første boken fikk. Og nå skal jeg i gang med nr. 3, - og dette blir spennende, - det skjønner man av hvordan denne sluttet!