Hvem er tjoret hardest fast til stolpen, den gamle kvinnen med denne praktfulle utsikten, ..., eller vi, omhyggelig festet til folkemeningen, tidsånden og alle disse verdiene som vi i stor grad har samtykket til og slukt uten å tenke oss om,...

Alle var så opptatt av eget liv at ingen hadde tid eller interesse for å prøve å forandre verden.

Vakre ord er ingenting verdt dersom de ikke gjør oss til bedre mennesker.

Det er rart, søster, at man ikke umiddelbart kjenner forskjellen på flukt og motet til å endre livet sitt.

Men det såreste må være å aldri ha elsket nok,...

Og hvordan er forresten kjernen vår, den sanne mening, kan det være at den faktisk ikke eksisterer, og at vi,når det kommer til stykket, ikke er annet enn et kar, fylt til randen av rådende meninger, vedtatte synspunkter, og at vi derfor nesten aldri øyner en fri tanke i livet, bortsett fra i glimt som umiddelbart blir kvalt,slukket, av standardiserte ideer i nyhetene, reklamer, filmer, slagere; ekte slagere?