Nei, nei; eg anklagar.
Eg anklagar samansverjinga
mellom desse aude kontora
som ikkje kringkastar dødens smerte,
som viskar ut skogens lover,
og eg byr meg sjølv fram som føde for dei samanstua kyrne
når brøla deira fyller dalen
der Hudsonelva rusar seg på olje.

LANDSBY
Øverst på det nakne fjell,
et Golgata-kors.
Klart vann
og hundreårige oliventrær.
I trange streder
tilhyllede menn,
og på tårnene
svingene værhaner.
I evighet
svingende.
O, fortapte landsby
i sorgtunge Andalucia!

DE PROFUNDIS
De hundre elskende
sover for alltid
under den tørre jord.
Andalucia eier
lange, røde landeveier.
Córdoba, grønne oliventrær,
hvor hundre kors kan skjæres inn
til deres minne.
De hundre elskende
sover for alltid.

OVERFALL

Død ble han liggende igjen på gaten
med en dolk i brystet.
Ingen dro kjensel på ham.
Mor.
Hvordan den skalv den lille lykten
i gaten!
Det var i grålysningen. Ingen
turde nærme seg hans øyne,
vidåpne mot den barske vind.
For død ble han liggende i gaten
med en dolk i brystet
og ingen dro kjensel på ham.

Han var en andalusisk dikter og dramatiker som ble myrdet av Francos fascister i 1936...
Hans produksjon var sensurert helt til Francos død i 1975...
Han kalte seg kosmopolitt og var stort sett bare opptatt av kunst. Men det var borgerkrigens tid, og han hadde skrevet en ballade om den spanske sivilgarden.

Skallene er av bly,
og derfor gråter de aldri.
Med lakkstive sjeler kommer
de ridende landeveien.
Nattlige pukkelrygger
som påbyr, hvor de enn kommer,
den mørke gummiens taushet
og redsel så fin som sand.

MEMENTO
Når jeg er død
begrav meg da med min gitar
under sanden.
Når jeg er død
blandt appelsintrær
og duftene mynte.
Når jeg er død
begrav meg-om dere vil -
på en vindfløy.
Når jeg er død.