2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Mange mil før mørket faller er Jocelyne Sauciers første nye roman siden den internasjonale bestselgeren Det regnet fugler. Gladys er 76. En dag stiger hun på Northlander-toget uten å si fra til noen, og forsvinner fra den lille landsbyen i Ontario der hun har bodd i mer enn 50 år. Naboene og vennene spør seg hva som kan ha beveget henne til å forlate det etablerte og trygge. De finner ut at Gladys har reist med tog, tusenvis av kilometer gjennom Canadas endeløse landskaper. Hun har gått av på steder hun kjente i barndommen, men så reist videre. Hva er det hun egentlig holder på med? Hvor er hun? Og hvorfor har Gladys forlatt sin pleietrengende datter Lisana? Mange mil før mørket faller er en roman om store avstander, tilhørighet og vennskap – og om langsomme tog som forener små steder. Det er også en beretning om å slutte ringen i en livshistorie, og om hvordan tilfeldige møter og livets store overganger kan bringe mennesker sammen. «En dypt menneskelig roman om jakten på mening i tilværelsen.» La Presse «Med skjev humor … undersøker Saucier kjærlighet, tap av familie og venner og hva vi er hverandre skyldig. Mange mil før mørket faller er en fengslende påminnelse om hva som gjør oss til mennesker – og at det er spørsmålene mer enn svarene som holder oss i live.» Toronto Star
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788202710392
EAN 9788202710392
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Er du glad i tog, må dette være romanen for deg :)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLivet om bord på skoletoget besto av den slags strev og moro. Fra det bevarte Gladys en utpreget sans for togets slingring, tiden som ingen ende tar, trærne, innsjøene, elvene som flyter langsomt forbi, og den friske lukten av kvae som hilste henne velkommen når hun steg av toget i en av disse skogsgrendene som hardnakket holdt fram med sin usikre tilværelse, og hvor hun kunne treffe igjen et og annet skogsbarn som var blitt like gammel som henne.
Nå som jeg gir meg i kast med denne beretningen, spør jeg meg nok en gang om jeg, som den sønnen av en jernbanearbeider jeg er, ville kastet meg inn i jakten på en gammel dame om ikke det hele hadde startet med en forlatt stasjon, tutingen fra et tog og løftet om den bankende lyden av togskinner som skulle dysse oss i søvn, hun og jeg, på hver vår ferd. Hvor kraftfull den er, den taktfaste lyden av stål mot stål, kan vanskelig fattes. En rytme jeg kjenner og som bor i meg. Jeg innrømmer gjerne at jeg er en togelsker, og vil man vite hvorfor jeg forvillet meg inn i dette, er det der man må begynne.