Ikke etter altfor mange sidene skjønner jeg at forfatteren behersker skrivekunsten.
Fortellingen er om privatdetektiven Guttorm Storm og handlingen er lagt til det Herrens år 1993. Så, her er telefonbokser, brev og sjekkhefter. Klart det blir nostalgi når tidskoloritten er fra det tidlige nitti-tall.
Jeg tror jeg må beskrive G. Storm som en SURVIVOR. Han er en mann med oppdrift, - skjønt; siden han øyensynlig ikke anstrenger seg i det daglige får han uvegerlig smått med midler/slanter. Men så kommer engasjementet og dermed blir det til at denne leseren får en opplevelse av det INTENSE slaget. Må jeg si.

Espen Hansen, forfatteren, klarer å gjøre Oslo spennende, - fordi det som skjer med privatdetektiven, pd, - blir spennende saker, tankebanene til pd er treffsikre, ja er ofte også morsomme. Guttorm Storm er verbal, direkte, derav konfronterende i stilen. Til tider.
Men i det hele: en herlig privatdetektiv som også virker enkelte ganger sårbar. Allikevel, - det er en stilsikker type forfatteren har skapt her. - Kom Guttorm Storm i flere utgaver enn denne her? Jeg vet ikke da det på dette tidspunktet nå skrives av meg men han burde ha hatt en 10 bøker om seg, mener nå jeg da.

Så blir det forgreininger nedover til Europa. Nye fine portretter dukker opp. Fine miljøbeskrivelser fra en stor europeisk by, fin-fine karaktertegninger av individer tilhørende det stor-urbane Europa.
- Mennesker fra samfunnets skyggeside, - eller kanskje jeg heller burde si individer fra de mer alternative miljøer. Undergrunnen.
Alt dette og mer til ender med at det hele svinger; - og opplevelsen skifter fra det Bluesy, over til det sjokkartede og matrende, til det kompakt spenningsmettede.
Å herlighet, denne boken er TOPPERS. Jeg var med hele veien på hele ferden.
Håper at andre også kunnet ha lest boken. Så mye leseropplevelse innen for 2 permer gjør enkelt og greit sitt til at jeg sier: SKAFF DEN!! les den.