Penger til bistand og kjøp av våpen på Raufoss tas fra den samme Nansen-pakken som Norad presenterer som en samlet hjelpepakke på sin hjemmeside. Det besynderlige - og interessante - er at slike sivile-militære samarbeid ikke har fått noen betydning for hvordan bistanden omtales.

Mennesker skaper sine fremtider ved å argumentere, utfordre, stille
spørsmål og ved å tørre å si det som ikke kan sies, og ved ikke å bøye
knærne verken for gud eller mennesker. 7. Kilde: Salman Rushdie, In Good Faith, (London: Penguin Books, 1990).

Vissheten om at man kan ytre seg i offentligheten uten fare for straff eller ulike typer sanksjoner fra staten og det offentlige, eller fra samfunnet ellers i form av trusler, diskriminering eller non-plattforming, er en forutsetning for å kunne leve et liv som et autonomt menneske. Uten denne friheten til å ytre seg kan heller ikke samfunnets individer kritisere dem som er blitt gitt mulighet til å utøve makt, eller prøve sine forklaringer på fenomener i verden mot andres oppfatninger av samme fenomen.

En annen av Israels viktige allierte er Aserbajdsjan. Akkurat som Syria er Aserbajdsjan en suveren stat, og ikke en typisk stedfortreder-milits. Men landet inngår i et større nettverk som Israel opererer gjennom, og bør derfor forstås som del av samme strategi. De to landene opprettet diskré forbindelser i 1992. Mens Israel etablerte en ambassade i Baku allerede i 1993, var det først i 2023 at Aserbajdsjan åpnet tilsvarende i Tel Aviv.

Israels eldste stedfortreder-allianse i Midtøsten er med den kurdiske minoriteten i Nord-Irak. Her har kurderne søkt politisk autonomi og tidvis uavhengighet, helt siden den irakiske staten ble opprettet etter første verdenskrig. Israel knyttet bånd til det irakisk-kurdiske partiet KDP på 1960 tallet og da i sammenheng med David Ben Gurions periferi-doktrine. Målet var allianser i utkanten av Midtøsten, som kunne kontre de arabiske statene i Israels nærområde.

Stedfortreder-forbindelser kan skifte svært raskt, og ofte spille en rolle i forskjellige konflikter samtidig, noe som gir selvmotsigende og tidvis paradoksale utslag.
Et godt eksempel på dette er motstandsbevegelsen Hamas. Denne bevegelsen oppsto i 1988 i Gaza, som en sunni-islamistisk bevegelse med bånd til Det muslimske brorskap i Egypt. Iran ga sporadisk støtte til Hamas, spesielt på 1990-tallet da det konkurrerende partiet Fateh forhandlet om Oslo-avtalen med Israel.

Da borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011, tok Iran side med det syriske regime, mens Hamas støttet opprørerne. Dette gjorde det vanskelig for dem å samarbeide, og Iran mer enn halverte sine pengeoverføringer til Hamas.

Om Israels Mossad og Irans SAVAK i 1971.
De to tjenesten utførte også felles operasjoner. Mye av denne aktiviteten fokuserte på Irak, delvis ved å samle informasjon, men også i form av økonomisk og militær støtte til kurdiske opprørsgrupper nord i landet.

«Det Kina har oppnådd, er bemerkelsesverdig», sier Pakistans daværende statsminister, den tidligere verdensmesteren i cricket Imran Khan. «Jeg beundrer hvordan Kinas ledelse har klart å befri 700 millioner mennesker fra fattigdom i løpet av den korte perioden på 40 år. Dette er eksempelet jeg vil prøve å følge i Pakistan. Selv uten valg makter de å trekke fram de beste folkene i landet. Systemet er basert på prestasjoner. Jeg har observert hvordan Kinas kommunistparti siler ut talenter og bringer de beste til topps».

Kinas president Jiang Zemin i samtale med Der Spiegel i 2002:
Der Spiegel: De siste årene har det blitt etablert private selskapet, børser og en ny middelklasse - kan Kina i det hele tatt fortsatt omtales som et sosialistisk land?
Jiang: For oss finnes det bare en løsning: Vi bygger et sosialistisk-kinesisk land. Vi orienterer oss fortsatt etter marxismen-leninisten, men tilpasser den våre konkrete omstendigheter. Marx utviklet sine teorier i Europa for over hundre år siden - hvordan skulle han ha forutsett forholdene hos oss i dag?

Den kalde himmelhvelvingen funklet over husene, og i nærheten av åsene var stjernene harde som flint.

China is not looking to replace the United States as the number one superpower through military means. It is slowly becoming the global superpower through economic trade and because of political chaos in the United States.

«Jeg ønsker å legge inn et godt ord for naturen», skriver Thoreau i sin bok Til naturen, «for det gjennomført frie og ville i kontrast til en frihet og kultur som er rent borgerlig …», før han går over til det som egentlig er mer en hyllest til det å gå, enn til naturen som sådan. For Thoreau er turen målet:

(Her har Hessen et langt sitat hvor Thoreau sier han tror han må gå minst fire timer om dagen for å bevare livsmot og helse, og at håndverkere og kjøpmenn som sitter med beina i kors hele dagen fortjener en smule respekt for ikke å ha tatt livet av seg for lengst.)

Hadde jeg vært en av disse kjøpmennene, så ville jeg blitt temmelig provosert av Thoreaus svermeriske arroganse, for hvem kan leve av fuglesang, luft og spasering?

Om vi nå ikke inntar den ytterst uvitenskapelige holdningen at menneskets natur er irrelevant (altså at vi på eller annet vis er «rene» kulturprodukter - eller at vi er mer i slekt med englene enn med dyrene), så kan vi hevde at mye av våre gjerninger, lyster, laster og preferanser i større eller mindre grad har utspring i vår egen, indre natur.

Problemet med bøkene er naturligvis at de kun kan stå for informasjonsflyt inn i hodet, de dekker ikke det tiltakende behovet vi har for å bringe kunnskap ut. Kanskje ikke så mye kunnskap, forresten, men meninger, og det er ikke en helt urimelig påstand at det har utviklet seg et skjevt forhold mellom kunnskap inn og meninger ut.

Biskopen av London foreskrev en gang følgende behandling av en doktor i teologie som hadde skrevet nedsettende om konger, adelsmenn og prelater: Først pisking, deretter gapestokk, i gapestokken avskjæring av det ene øret, samt oppskjæring av det andre neseboret, og til slutt brennmerking på det ene kinnet.
Derefter en ukes fengsel og ny oppstilling i gapestokken til gjentagelse av samme behandling, denne gang med øre nummer to, nesebor nummer to og kinn nummer to.
Dommen taler til fordel for biskopens fantasi og moral.

Det ble kastet en bombe på Haymarked i Chicago under oppstanden i mai måned 1886.
…
Etter en forbløffende ærlig prosess, hvor ingen påsto å vite hvem som hadde kastet bomben, ble to dømt til livsvarig fengsel, fem til døden. Men de interessante personene i denne sammenheng var juryen; fem av de ubestikkelige, ærlige tolv hedersmenn og familiefedre som hadde uttalt dødsdommen, fem av dem endte sin dager på et riktig, ekte sinnssykeasyl, - like hylende gale som vi selv er. Og det taler til deres fordel at de ble sprø. Historien interesserer også ved sin tallmagi: fem drepte, fem dødsdømte, fem sinnsyke. Og alle de dømte var blankt uskyldige; men landet hylte på hengningene, og dommerne hadde intet valg.

Noen styrer verden, andre er verden.

Jeg har hatt store ambisjoner og store drømmer - men det samme har løpegutten og sypiken, for drømmer har vi alle: det som skiller oss er kraften til å virkeliggjøre dem eller skjebnen som virkeliggjør dem for oss.

«Think of that Thoreau fellow. I've read some of his books. He went out and lived in a shack and looked at a pond. No he's one of your heroes. If I go out and live in a shack and look at a pond, pretty soon I'll have so many damn social workers beating on my door that I won't be able to sleep.
«They'll start scribbling in some damn notebook: ´No initiativ. No self-esteem.`They will write reports, get grants, start som government program with a bunch of forms. Say it's to help us.
«That's what happened with allotment. They said they were trying to help us. They cut up our reservations into chunks and told us we had to be farmers. When we didn't farm, they said we were lazy. I don't remember anything about Thoreau being a farmer. He mostly talked about how great it was to do nothing, than he went and ate dinner at his friend's house. He didn't want to farm and he's a hero. We don't want to farm and we're lazy. Send us to a social worker.»