Flauberts Frédéric er en forløper for det som senere skulle bli kalt flanøren - omstreiferen, som oftest en ung mann, som går gatelangs ute noe særlig hastverk, ser, betrakter, reflekterer.

Jeg ventet i seks hundre og femti år på å klekke. Venter til din attende sommer, da jeg hørte de eldste snakke om den svakelige datteren til generalen deres, jenta som var spådd å bli overhode for skriverne, og da visste jeg. Du ville ha en skrivers hode og en rytters hjerte.

Nokre blir eldre med åra, andre yngre med alderen.

Dei amerikanske sambandsstatane hadde aldri hatt eit eige kulturdepartement, derfor var det andre instansar som måtte opptre som bevilgande myndighet. Under den kalde krigen var det etterretningsorganisasjonen CIA som tok på seg denne ansvarsfulle oppgåva…
På mange kunne det likevel virke avskrekkande om det viste seg at kulturpengane kom direkte frå etterretningstenesta. Til all lykke fanst det ulike veldedige fond, som kunne støtte kulturkongressar og europabevegelsar med milde gaver. The Fairfield Foundation. The Hoblitzelle Foundation. The Ford Foundation. The Whitney Trust. The Littaer Foundation. The Miami Trust Fund.

Før han sovna låg Don Conrado på rygg med oppspilte augo og stirra opp i taket over senga, følgde linjene i urskogstapetet på veggene, og tenkte at det stemmer jo, det der, at vi stammar frå apene, i alle fall liknar vi på apekattar ennå, jo høgare vi klatrar, jo mer av ræva viser vi fram.

Det kan du skrive opp. Og la til at du skriv opp det du vil hugse. Når det er noko du vil gløyma, skriv du det ned.

Jeg flanerer. JM lærte søstrene mine og meg å flanere en gang vi var i Paris på 1980-tallet.
- Når man skal noe viktig, da går man. Sånn. Med retning og tempo. Når man ikke skal noe spesielt, da flanerer man. Sånn her. Rolig! Se dere rundt.

Jeg vil nok få omfavnelser jeg ikke ønsker. Og hva med reaksjonen fra den annen kant? Jeg tenker ikke her på mine partifeller, men på dagens motebevisste kulturelite, på dem som lærte seg radikalisme i løpet av én sesong og som derfor vet det meste som er verd å vite om den. Jeg har snakket med noen av dem om ting som ligger meg på hjertet, jeg er ikke alltid like sikker på at vi taler det samme språk.

Mens forlag og forfattere drar nytte av sjangerbetegnelser som «roman» og «biografi» i markedsførings- og salgsøyemed, kan det være den litterære republikkens oppgave å minne om at disse skillene ikke finnes som sådan, som et slags evig, gudegitt sjangerhierarki. Det som finnes , er forfattere som utforsker verden gjennom sine tekster, og for hver tekst oppfinner en ny skrivemåte og en ny metode.

For de beste skribentene foreligger det ingen motsetning mellom å skrive for avanserte tidsskrifter, og for et allment publikum. I alle fall ikke når det gjelder skriftens form: de gode setningene, de treffende bildene, den gjennomtenkte presentasjonen av emnet.

Vedskjul
Ved å lage flere avdelinger innvendig kan man hente ved til forskjellige fyringssituasjoner. Opptenningsved i én bås, grovkløyvd hardved til sprengkulda i en annen og lettere treslag i en tredje, alt etter hva utetemperaturen påkrever. Det gir en følelse på linje med å ha vinkjeller.

Det er viktig å «lese treet» for å se hvor hogget skal settes, for kubbene kan ha naturgitte akser de helst vil dele seg etter. Ofte er veden lettest å kløyve fra toppen, altså når kubben står på stabben slik treet vokste i naturen, men dersom kvistene har vokst i krapp vinkel oppover, vil det omvendte være tilfelle, fordi kvistene står som mothaker inn over kubben.

I det følgende århundre var Steeringslekten forutseende nok til å plassere sin kapital i tekstilfabrikker, som de anla for å utnytte fossefallet i ferskvannsdelen av Steering River. På borgerkrigens tid var Steeringfabrikken den eneste næringsvei i Steering, all annen virksomhet i forbindelse med Steering River var en saga blott. Slekten trakk seg ut av skipsbransjen og gikk inn i tekstilbransjen da tiden var moden.
En annen skipsbyggerfamilie fra Steering var ikke så heldig: denne familiens siste skip kom bare halvveis fra Steering til havet. I en beryktet del av elven, Tarmen, som den het på folkemunne, ble det siste skip fra Steering sittende fast i gjørmen. I årevis kunne man se det fra veien, halvt flytende ved høyvann, og fullstendig tørrlagt ved lavvann. Barna lekte i det helt til det la seg over på siden og knuste en eller annen uoppmerksom hund. En svineoppdretter ved navn Gilmore reddet masten for å bygge seg låve.

Han var skipsbygger i en småby hvis eneste bindeledd med havet var en elv dømt til undergang. Everett visste at elven var dømt til undergang.

... for many of the left (particularly in the West), 1978 marked a turning point in the wrong direction - away from sosialism, away from the cause of the working class and the peasantry. The introduction of private profit, the decollectivation of agricultur, the appearance of multinational companies and the rise of Western influence: these added up to a historic betrayel and an end to the Chinese Revolution.
The consensus view within the CPC is that sosialism with Chinese characteristics is a strategy aimed at strengthening socialism, improving the lives of the Chinese people, and consolidating China's sovereignity. Although China had taken incredible steps forward since 1949, China in 1978 remained backward in many ways.

Greenpeace’s research unit concluded that ten hedge funds made an estimatet $1.9 billion profit by capitalising on the rise in food prices in the immediate aftermath of Russia’s invation of Ukraine.

After Russia invaded, 7 million metrisk tons of Ukrainian grain could no longer be exported. This represented barely 0,9 per cent of global production. Yet grain prices rose by 70 per cent. Not so much because of that little extra supply and demand but because of marked speculation. In recent years, we have begun to look at food more and more as an investment.

Lakota-folket har et ordtak som ikke går ut på dato, og som er godt å tenke med: «Når mennesket snur seg vekk fra naturen, blir dets hjerte hardt.»

Når frykt sprer seg i samfunnet, får rasjonaliteten trange kår.

Hadde han en flokk? Kanskje han bare streifet hvileløst etter bytte og parring, en ensom vandrer som allerede har gått videre.