2024
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I den selvbiografiske romanen En varig fest møter vi Hemingway som utenrikskorrespondent i Paris. Han skriver noveller, og er overbevist om at han en gang vil lykkes som forfatter. En varig fest inneholder fargesterke personskildringer og omtalte episoder fra Hemingways liv som ung nygift forfatter på 1920-tallet. I ekteparets omgangskrets inngår personer som F. Scott Fitzgerald, Gertrude Stein og James Joyce, som alle blir beskrevet både konkret og levende. Det er også flere referanser til både barer og restauranter som finnes i Paris den dag i dag. I Gyldendals klassikerserie har vi løftet fram fire sentrale bøker i Ernest Hemingways forfatterskap. En varig fest ble Hemingways siste bok, og det var hans daværende kone Mary som sluttførte den, slik at romanen kunne utgis i 1964, tre år etter forfatterens død.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Heftet
ISBN13 9788205522961
EAN 9788205522961
Serier Gyldendal pocket Gyldendal klassiker
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt person Ernest Hemingway
Språk Bokmål
Sider 128
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi konkurrerte oss imellom om hvem som kunne greie de tyngste sekkene, men ingen kom opp imot bærerne, undersetsige, mutte fjellbønder som bare snakket Montafon-dialekt; de tok seg frem støtt og jevnt som kløvhester, og på toppen hvor Alpeklubbens hytte lå på en hylle ved siden av en snedekt bre, lempet de børene av mot steinmuren i hytten og forlangte flere penger enn den betalingen vi var blitt enige om, og når de hadde oppnådd et kompromiss, satte de utfor på sine stutte ski og forsvant som nisser.
"Jada, jada, Hemingway," sa hun. " Men De levde i et perverst forbrytermiljø."
Jeg ville ikke si henne imot, men jeg tenkte at jeg hadde levd i en verden slik den var, og der var alle slags mennesker i den og jeg forsøkte å forstå dem, skjønt noen av dem kunne jeg ikke like, og noen hatet jeg fremdeles.
"Eier du ikke hjerte i livet? Vører du ikke et medmenneskes sorger og lidelser?"
"Ikke dine."
"Du er sjofel."
"Ja."
"Og jeg som trodde du kunne hjelpe meg, Hem."
"Jeg skulle med glede skyte deg."
"Mener du det?"
"Nei. Loven forbyr det."
Jeg har sett deg, min skjønne, og du tilhører meg nå, hvem du enn venter på og om jeg aldri får se deg igjen, tenkte jeg.
To søndager på rad løp de dopede hestene som jeg spilte på, fortere enn de som ikke var dopet eller utilstrekkelig dopet, unntagen i ett løp da vår favoritt var blitt i den grad over-dopet at den kastet av jockeyen før starten, slet seg, tilbakela hele steeplechase-banen alene og tok hinderne så fabelaktig som man av og til kan hoppe i drømme.